Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til statsministeren

Dokument nr. 15:772 (2015-2016)
Innlevert: 17.03.2016
Sendt: 18.03.2016
Rette vedkommende: Utenriksministeren
Besvart: 04.04.2016 av utenriksminister Børge Brende

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Hvis EU og Tyrkia inngår en avtale om flyktninger slik den er skissert, vil det i følge UNHCR og Europarådet, bryte internasjonale konvensjonsforpliktelser. Retten til å søke asyl og forbud mot retur til tortur står på spill. I Stortingets Europautvalg viser statsråd Listhaug til at: "et punkt i asylforliket som sier at vi skal ha en gjennomgang av disse avtalene i lys av det som skjer nå."
Anser statsministeren at Regjeringen har fått fullmakt til å forhandle om å svekke asylretten?

Begrunnelse

I referat fra Europautvalget 14. mars 2016 kan vi lese at statsråd Listhaug bl.a. sa følgende:

"Så kan jeg også si at når det gjelder de internasjonale avtalene og konvensjonene, er det et punkt i asylforliket som sier at vi skal ha en gjennomgang av disse avtalene i lys av det som skjer nå. Det er et arbeid som vi kommer til å påbegynne etter hvert, og vi vurderer nå hvordan vi skal gjøre det. Det var også et punkt som jeg drøftet med mine nordiske kolleger, og jeg nevnte at vi skal sette i gang et slikt arbeid, og inviterte dem, dersom andre land kunne tenke seg å være med på det. Så får vi se om vi får noen tilbakemelding på det. Det er helt klart at den situasjonen som er nå, utfordrer hele Europa kraftig, og vi må se på de forholdene som et stort flertall på Stortinget har sagt at vi skal gjøre."

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Europa opplever en ekstraordinær tilstrømning av migranter og flyktninger. Denne situasjonen må håndteres og felleseuropeiske løsninger er nødvendige. Avtalen mellom EU og Tyrkia er et viktig steg mot en løsning. Nasjonale og europeiske tiltak for å håndtere tilstrømningen må være i samsvar med statenes folkerettslige forpliktelser, inkludert FNs flyktningkonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Dette ble også understreket i en felleserklæring fra EU og Tyrkia i forbindelse med EU-toppmøtet 18. mars.

Stortingets tiltak for å møte flyktningkrisen (asylforliket) er et bredt forlik som ble støttet av 161 av 169 stortingsrepresentanter. Kun SV og MDG valgte å ikke støtte forliket. I asylforlikets punkt 18 ber Stortinget regjeringen om å ta et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner for at disse i bedre grad kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon. Formålet er at både det internasjonale samfunn og Norge skal være best mulig rustet til å håndtere store migrasjonsbølger.

Regjeringen er i gang med å ta stilling til hvordan asylforlikets punkt 18 skal gjennomføres. Dette arbeidet må sees i sammenheng med prosesser som pågår i Europa og internasjonalt. EU-kommisjonen har blant annet varslet at de vil legge frem forslag til endringer i Dublin-regelverket. FN arrangerer i september et høynivåmøte om migrasjon og flukt. Migrasjon vil stå høyt på den internasjonale agendaen fremover.

Asylinstituttet er sentralt for å beskytte flyktninger mot forfølgelse i deres opprinnelsesland. I hele regjeringens arbeid med å håndtere tilstrømningen til Norge og Europa, har nettopp hensynet til de forpliktelser som følger av FNs flyktningkonvensjon og EMK stått sentralt. Norge står sammen med EU-landene i arbeidet med å finne løsninger som også ivaretar våre folkerettslige forpliktelser.