Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:842 (2015-2016)
Innlevert: 04.04.2016
Sendt: 04.04.2016
Besvart: 14.04.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Både ruskontrakter og konfliktråd kan være gode alternative reaksjoner for ungdom med rusutfordringer. Det er lite kunnskap om praksis, effekt og om kommunene er i stand til å følge opp ordningene med nødvendig helse- og sosialfaglig hjelp. Det er også uklart hvordan tiltakene rapporteres i de ulike politidistrikt.
Vil ministeren ta initiativ til en kartlegging av ulike former for ruskontrakter i politidistriktene, samt bruk av konfliktråd og evaluere for å få frem best praksis, og sikre et likeverdig tilbud til alle?

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Jeg er ikke fremmed for å initiere ytterligere kartlegging og bruk av ruskontrakter i politidistriktene, konfliktråd og evaluering av bruken. Jeg vil imidlertid i første omgang vise til at dette er problemstillinger vi allerede følger svært nøye, og det er satt i gang oppfølgingstiltak og flere kartlegginger for å sørge for et best mulig og likeverdig tilbud. Under vil jeg redegjøre for kartleggings- og oppfølgingsarbeidet.

Rusproblematikk er ofte en del av utfordringsbildet når ungdom begår lovbrudd og ruskontrakter har ofte blitt tilbudt ungdom som tas for brudd på narkotikalovgivningen. Kontraktene kan være frivillige eller som et vilkår ved påtaleunnlatelse. 1. juli 2014 trådte en ny straffart, ungdomsstraff, og en ny strafferettslig reaksjon, ungdomsoppfølging, for lovbrytere mellom 15 og 18 år, i kraft. Med de nye straffereaksjonene er ruskontrakt inkludert som et mulig oppfølgingspunkt. Ansvaret for straffegjennomføringen er lagt til konfliktrådene som alle har minst en ungdomskoordinator. I 2014 mottok Konfliktrådene 19 saker med ungdomsstraff og 149 med ungdomsoppfølging, i 2015 var de tilsvarende tallene henholdsvis 34 og 260.

Bruken og effekten av de nye reaksjonene følges nøye. For å sikre kunnskap er det allerede igangsatt en følgeevaluering ved Nordlandsforskning hvor man blant annet ser på om gjennomføringen bidrar til målet om redusert tilbakefall. I tillegg er det igangsatt en studie ved Folkehelseinstituttet for å frembringe kunnskap om bruk av alternative reaksjonsformer overfor unge i narkotikasaker.

NOU 2008:15 (Barn og straff) anbefalte tilrettelegging av tett tverretatlig samarbeid i oppfølging av unge lovbrytere. I tillegg har erfaringer fra ulike prosjekter, herunder Forsøk med ungdomskontrakter (2001-2003), Felles ansvar (2004) og Oppfølgingsteam for unge lovbrytere(2006-2008)bidratt til utforming av de nye straffereaksjonene.

Målet med reaksjonene er at man ved tett og koordinert oppfølging av ungdom bidrar til lavere grad av tilbakefall, færre vilkårsbrudd og bedret psykisk helse hos de unge. Reaksjonene forutsetter samtykke fra den unge lovbryteren og vedkommendes verge. Ungdomsstraff idømmes av domstolen og er et alternativ til ubetinget fengsel og strengere samfunnsstraff, mens ungdomsoppfølging kan ilegges som vilkår for betinget dom eller overføres fra påtalemyndigheten i mindre alvorlige saker. For begge reaksjonene fastsettes en gjennomføringstid ved domsavsigelse eller påtaleavgjørelse.

Både prinsippet om gjenopprettende prosess og det lokale, tverrfaglige og forpliktende samarbeidet mellom konfliktråd, politi, påtalemyndighet, lokale hjelpeinstanser og ungdommens private nettverk står sentralt i oppfølgingen av den enkelte straffesaken. Innholdet i gjennomføringen er fastlagt i konfliktrådsloven og består av tre lovfestede elementer: et ungdomsstormøte, en omforent ungdomsplan og et oppfølgingsteam. Ungdomsplanen fungerer i denne sammenhengen som en kontrakt. Ettersom rusproblematikk svært ofte utgjør en del av sakene hvor ungdom begår lovbrudd vil det å avgi rusprøver ofte kunne være en del ungdomsplanen.

Justis- og beredskapsdepartementet, Sekretariatet for konfliktråd, Riksadvokaten og Politidirektoratet bidro sammen til en større erfaringskonferanse i 2015. Erfaringen med de nye straffereaksjonene så langt er at politi, påtale og konfliktråd samarbeider godt om gjennomføring av sakene.