Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:835 (2015-2016) Innlevert: 01.04.2016 Sendt: 01.04.2016 Besvart: 12.04.2016 av finansminister Siv Jensen
Roy Steffensen (FrP): I radioprogrammet Politisk Kvarter 31.03 påstår stortingsrepresentant Marianne Marthinsen (Ap) at skattekutt har vært regjeringens viktigste satsningsområde siden den tiltrådte oktober 2013, uten at det forsøkes begrunnet. Videre påstår representanten at mesteparten av lettelsene har gått til de som har mest fra før. Deler statsråden denne virkelighetsbeskrivelsen?
Siv Jensen: Innfasing av olje- og fondsinntekter øker handlingsrommet i budsjettene utover det som følger av den underliggende veksten i skatter og avgifter. I Meld. St. 1 (2015-2016) Nasjonalbudsjettet 2016 (s. 49-50) framgår det at om lag 14 pst. av det samlede handlingsrommet i budsjettet i perioden 2014-2016 er benyttet til skatte- og avgiftslettelser. Det betyr også at 86 pst. av budsjettets handlingsrom er brukt til andre formål enn skattelettelser. Skatte- og avgiftslettelser er dessuten ikke én satsing. Lettelsene favner ulike områder og ulike formål som boligsparing for ungdom, Skattefunn, skattelettelser for næringslivet, skattelettelser for personer, skatter og avgifter i tilknytning til bilbruk, arv, skatt på formue og frivillighet. Noen miljørelaterte avgifter og energiavgifter økes.Omstillingene som nå kreves i norsk økonomi, kan ikke alene møtes med økte offentlige utgifter og økt sysselsetting i offentlig sektor. Regjeringens skattereform, som nå ligger til behandling i Stortinget, er et vesentlig bidrag for å bedre omstillings- og vekstevnen i økonomien. Arbeidet med reformen fortsetter i 2016 og 2017. Samlede skatte- og avgiftslettelser så langt under denne regjeringen er om lag 18,5 milliarder 2016-kroner. Lavere skattesatser for selskaper og personer utgjør hovedtyngden av lettelsene. Alle inntektsgruppene har fått skattelettelser i gjennomsnitt. Nesten halvparten av netto personskattelettelser er gått til de med under 600 000 kroner i bruttoinntekt. Lettelsene i prosent av betalt skatt er størst i lavinntektsgruppene. Skattelettelsene stimulerer til økte investeringer og til sparing. Det er også blitt mer lønnsomt for de aller fleste å arbeide mer. Dynamiske virkninger av skatteopplegget bidrar til at en del av lettelsene over tid vil komme tilbake gjennom økte skattegrunnlag. Lettelsene treffer bredt og kommer store deler av befolkningen til gode, med lettelser i alle inntektsintervaller.