Skriftlig spørsmål fra Rigmor Andersen Eide (KrF) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:861 (2015-2016)
Innlevert: 06.04.2016
Sendt: 06.04.2016
Besvart: 13.04.2016 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Rigmor Andersen Eide (KrF)

Spørsmål

Rigmor Andersen Eide (KrF): Hvilke forvaltningstiltak for biologisk mangfold er blitt truffet på bakgrunn av MAREANO-programmet, og i hvilken grad har resultatene fra MAREANO-programmet blitt brukt til å identifisere og prioritere områder som bør vernes i henhold til våre forpliktelser om minst 10 prosent marint vern innen 2020 under konvensjonen for biologisk mangfold?

Begrunnelse

Siden oppstarten av MAREANO-programmet i 2006 har Norge brukt 563,8 millioner kroner på MAREANO-programmet. Programmets formål har blitt uttrykt med varierende formuleringer. I Statsbudsjettet for 2006 står det «MAREANO har som mål å kartleggje og gjennomføre grunnleggjande studiar av havbotnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø. Dette skal systematiserast i ein marin arealdatabase for norske kyst- og havområde». I Statsbudsjettet for 2009 står det «Kartleggingsprogrammet MAREANO skal innhente kunnskap om det biologiske mangfaldet på havbotnen, som grunnlag for ei berekraftig forvaltning».

Det anerkjennes at MAREANO-programmet har bidratt til kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for både Norskehavet og Barentshavet og Lofoten. Videre kan MAREANO-programmet tilskrives å ha bidratt til etableringen av 10 av de totalt 19 vernede korallområdene som er etablert i Norge. Utover dette er det utfordrende å peke på hvordan det styrkede kunnskapsgrunnlaget i forvaltningsplanene har bidratt til forvaltningstiltak som styrker en bærekraftig forvaltning av det biologiske mangfoldet til havs.

I 2002 undertegnet Norge en konkretisering av konvensjonen for biologisk mangfold, med mål om å stoppe tapet av naturmangfold innen 2010. I 2010 erkjent konvensjonens medlemsland at målet ikke var nådd. Fristen ble skjøvet til 2020, og man ble i tillegg enige om Aichi-målene. Aichi-mål 11 lyder «Innen 2020 er minst 17 prosent av land- og ferskvannsarealer, og 10 prosent av kyst- og havområder, spesielt områder som er særlig viktig for biologisk mangfold og økosystemtjenester, bevart gjennom effektivt og hensiktsmessig forvaltede, økologisk representative og godt sammenhengende systemer av verneområder og andre effektive bevaringstiltak, og er en integrert del av landskapet.» Kravet om 10 prosent marint vern ble også bekreftet i FNs nye bærekraftsmål.

I det norske arbeidet med marint vern, før man ble enige om AICHI-målene, ble det i 2004 utarbeidet en marin verneplan, bestående av 36 områder innenfor Norges territorialgrense. Status i dag er at 3 av de 36 områdene i marine verneplans fase 1 er innvilget vern, og man har foreløpig ikke identifisert og prioritert områder som bør vernes utenfor territorialfarvannet, i henhold til Norges forpliktelse til konvensjonen for biologisk mangfold. Av Norges mål om å verne 10 prosent av våre marine områder innenfor vår økonomiske sone har vi så langt vernet 0,3 prosent, om man regner korallvernet som marine verneområder.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: MAREANO-programmet ble startet i 2005 på grunn av betydelig kunnskapsmangel om bunnforholdene i norske havområder. MAREANO-programmet har gitt verdifull ny kunnskap gjennom kartleggingen av dybde, bunnforhold, artsmangfold, naturtyper, kjemiske forhold/forurensning i sedimentene og geologiske formasjoner på havbunnen i norske havområder. Dataene fra MAREANO-kartleggingen gjøres tilgjengelige for aktuelle brukere gjennom MAREANOs nettsider og kartinformasjonstjenesten Norge digitalt.

Kartlegging av havbunnen gjennom MAREANO øker kunnskapen betydelig om utbredelsen av naturtyper og arter, og påvirkning på disse fra menneskelig aktivitet. Denne kunnskapen gir grunnlag for en bedre forvaltning og beskyttelse av sårbare naturtyper. Programmet har prioritert å kartlegge først de områdene som har eller kan ha store miljøverdier eller ressurser som kan påvirkes av eksisterende eller ny menneskelig aktivitet. I arbeidet med det faglige grunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene har kunnskapen om miljøverdiene i de særlige verdifulle og sårbare områdene blitt bekreftet og styrket gjennom MAREANO.

MAREANO-kartleggingen har påvist mange nye korallrevforekomster. Ny kunnskap fra blant annet MAREANO-programmet har vært grunnlag for at ti nye områder med kaldtvannskoraller gitt særskilt beskyttelse og status som marine beskyttede områder med hjemmel i havressursloven. Kunnskapen er viktig grunnlag for en gjennomgående bærekraftig forvaltning av havbunnen, bl.a. gjennom å øke den tilgjengelige kunnskapen om sårbare naturtyper som koraller og svamp og redusere risikoen for sammenstøt med slike naturverdier under utøvelse av fiske eller annen virksomhet. Beskyttelse av områder med koraller eller andre naturverdier utenfor 12 nautiske mil må gjøres etter eksisterende sektorregelverk.

Det følger av omtalen i naturmangfoldmeldingen, som nå ligger til behandling i Stortinget, at vurderingen av måloppnåelsen for bevaring av kyst- og havområder (Aichi-mål 11) ikke kan baseres kun på prosentvis areal. Ulike beskyttelsesregimer bidrar til oppnåelsen av målet, men i ulik grad når det gjelder de forskjellige kriteriene som følger av målet. Fiskeriforvaltningen har for eksempel en rekke arealbaserte virkemidler som også kan bidra til å beskytte områder med særlige miljøverdier og dermed være relevante i vurderingen av mål 11. Det er langt på vei mulig å nå målet fram mot 2020 ved å supplere dagens bevaringsområder, basert på en gjennomgang av kriteriene om representativitet, sammenheng og effektiv beskyttelse. Arbeidet innenfor 12 nautiske mil med marint vern etter naturmangfoldloven skal videreføres. For å kunne sikre representativitet og sammenheng er kunnskap viktig, og kunnskapen opparbeidet gjennom MAREANO-programmet vil være en viktig del av det samlede kunnskapsgrunnlaget.