Skriftlig spørsmål fra Iselin Nybø (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:920 (2015-2016)
Innlevert: 14.04.2016
Sendt: 15.04.2016
Besvart: 21.04.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Iselin Nybø (V)

Spørsmål

Iselin Nybø (V): Hva tenker statsråden om at Stavanger universitetssykehus (SUS) kan legge til rette for flere medisinstudenter ved sykehuset, og hvilke nye muligheter ser statsråden at kan åpne seg når nytt sykehus lokaliseres tett på universitetet på Ullandhaug?

Begrunnelse

I dag er rundt 46 % av nye leger med norsk statsborgerskap utdannet i utlandet. I tillegg autoriseres hvert år et ikke ubetydelig antall utenlandske statsborgere som leger i Norge. Det er i seg selv positivt at norske studenter velger å studere i utlandet og at Norge tiltrekker seg utenlandsk kompetanse. Det er likevel noen betenkeligheter ved at en så stor del av legene ikke er utdannet i Norge. SUS har tidligere vurdert det slik at ved en økning av medisinstudenter på Vestlandet kan SUS bidra i den kliniske delen av utdanningen. De vurderte det slik at de har kapasitet til å ta imot 150 flere medisinstudenter fordelt på 3 kull (50 pr. årskull). Statsråden har nylig besluttet at nytt sykehus i Stavanger skal legges til Ullandhaug, like i nærheten av universitetet. Dette vil gi en rekke positive synergieffekter med den aktiviteten som allerede skjer på UiS. Men det vil også kunne åpne for nye muligheter. Og i en region med stort omstillingsbehov kan det være viktig å se på nye næringer og nye muligheter. Jeg ber om at statsråden svarer på spørsmålet, ettersom det er interessant å høre hva han som eier av helseforetakene mener om saken, selv om saken er i krysningspunktet mellom kunnskapsdepartementet og helse- og omsorgsdepartementet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Kunnskapsdepartementet (KD) har ansvaret for finansieringen av studieplasser i Norge. Det betyr at det er primært KD som må vurdere dimensjoneringen av utdanninger, inkludert oppretting av eventuelle nye studietilbud ved utdanningsinstitusjonene. Helse- og omsorgsdepartementet bidrar ved å belyse helse- og omsorgstjenestenes behov for personell og kompetanse. Vurderinger av kapasiteten i de helsefaglige utdanningene inngår i Regjeringens årlige budsjettprosesser og konklusjonene ut av dette presenteres i de årlige budsjettframlegg. Jeg har tidligere uttalt at vi bør ta sikte på å utdanne en større andel av legene våre i Norge. Det er derfor positivt at antallet studieplasser i medisin har økt de siste årene.
Leger har, som flere andre helsefaglige yrkesgrupper, et stort innslag av praksis i tjenestene som del av sin utdanning. Dette betyr at tjenestene ikke bare er viktige bidragsytere i utdanningene; tilstrekkelig kapasitet i tjenestene til å ivareta praksisstudentene er også en forutsetning for at vi skal klare å utdanne tilstrekkelig og godt nok helsepersonell framover.
Derfor er det positivt at Helse Stavanger HF nå signaliserer at de har tilstrekkelig kapasitet til å kunne bidra i å utdanne flere leger ved Stavanger universitetssjukehus. Jeg er kjent med at det også foreligger en tidligere styresak fra Helse Stavanger HF som beskriver mulighetene mer detaljert.
Jeg er også kjent med at Helse Stavanger HF allerede har vært i kontakt med Universitet i Stavanger angående mulige synergieffekter når begge institusjonene etter hvert blir samlokalisert på Ullandhaug. Nettopp potensialet for synergier med universitetet og andre aktører var en viktig årsak til at det nye sykehuset ble lagt til Ullandhaug. Vi har sett hvordan samlokaliseringen mellom St. Olav og det medisinske fakultetet ved NTNU har gitt gode synergier i Midt-Norge, og Helse Stavanger HF forventer å se gode effekter både når det gjelder utviklingen av det akademiske samarbeidet og når det gjelder mer praktiske forhold som effektiv utnyttelse av felles ressurser.