Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:945 (2015-2016)
Innlevert: 21.04.2016
Sendt: 22.04.2016
Besvart: 29.04.2016 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Hvordan skal barne- og likestillingsminister Solveig Horne sikre at de offentlige midlene man bruker på private institusjonsplasser faktisk kommer barnevernsbarna til gode?

Begrunnelse

Avsløringene av de såkalte «Panama papers» gir et innblikk i omfanget av skatteunngåelse, skatteunndragelse og hemmelighold og i hvor mange advokatfirmaer, banker o.l. som bistår selskaper, rike enkeltindivider og politikere i å skjule sine formuer og unngå å betale skatten sin.
Selskaper og personer kan lovlig bruke skatteparadis og kompliserte selskapsstrukturer på grunn av smutthull og dårlig koordinasjon mellom internasjonale skattesystemer. Ofte er det svært ressurskrevende for skattemyndighetene å avgjøre hva som er ulovlig og hva som kun er moralsk forkastelig. Begge deler undergraver velferdsstaters bærekraft, både i rike land og utviklingsland, og er en trussel mot demokratiet.
I 2013 kjøpte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet institusjonsplasser for 1,3 milliarder kroner fra private aktører. Det utgjorde 46 prosent av alle utgifter til institusjonsplasser. Tallet har vært økende de siste fem årene. En betydelig andel av de kommersielle selskapene som leverer barnevernstjenester i Norge eies fra skatteparadiser eller land ofte brukt i overskuddsflytting.
En ting er at det tas ut profitt og utbytte fra barnevernet.
Det blir enda verre om eierne ikke skatter av utbyttene sine fra norske barnevernsinstitusjoner. Det er med andre ord grunn til stor usikkerhet om pengene det offentlige bruker på velferd i barnevernet faktisk kommer barna fullgodt til gode.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Utsatte barn og unge skal få den hjelpen de trenger. Kvalitet vil derfor være et avgjørende krav i tilbudet av institusjonsplasser. Det stilles omfattende og absolutte krav til kvalitet for å sikre et forsvarlig tjenestetilbud. De absolutte kravene til kvalitet baseres på beste tilgjengelig kunnskap om hva som er godt barnevern, er basert på lover og forskrifter og gjelder for alle institusjoner uavhengig av hvem som er tilbyder.
Leverandører må gjennom omfattende godkjenningsordninger der skatt- og avgiftsinnbetaling, lønns- og arbeidsvilkår og kompetanse hos ansatte må dokumenteres. Som vilkår for å ha kontrakt med Bufetat må institusjonene være godkjent i henhold til gjeldende forskrift. Det er også stilt krav til dokumentasjon av rutiner og hvordan rutinene blir fulgt, med beskrivelse av målsetning og måloppnåelse. Det er dermed høy terskel for å komme inn på dette markedet. Tilbyderne står overfor betydelige investeringsbehov og vesentlig risiko på grunn av varierende etterspørsel.
Leverandørene må levere klientbudsjett med kostnadsoversikt ved inngåelse av avtaler eller ved enkeltkjøp. I forbindelse med kontroll av lønns- og arbeidsvilkår kontrolleres lønnsnivå mot oppgitte tall i klientbudsjettene. Dette gir Bufetat en mulighet til å følge med på de reelle kostnadene leverandørene har på hvert enkelt oppdrag.
De private institusjonene er avgjørende for å kunne tilby differensierte og gode tjenester tilpasset det enkelte barn. Det foreligger ikke indikasjoner på at det er forskjeller i kvalitet mellom offentlige og private tilbydere. I den pågående konkurransen om kjøp av barnevernplasser har jeg forsikret meg om at tjenestene som ytes av de private aktører skal tilfredsstille de samme krav til innhold, kvalitet og kompetanse som de tjenester Bufetat utfører selv. I tillegg må plassene gi fleksibilitet for Bufetat, slik at de på best mulig måte kan imøtekomme kommunenes behov for plasser. Som følge av at det gjennomføres konkurranser er siktemålet å oppnå best mulig pris gitt disse rammene.
Vel halvparten av oppholdsdagene på institusjon blir levert av private aktører. For å til enhver tid å ha en plass til rådighet er det behov for at en del av plassene har leveransegaranti, hvilket også medfører en viss kjøpsgaranti. Størsteparten av plassene det inngås avtale om, er i form av rammeavtaler uten betalingsgaranti. Dette betyr at vilkårene er avtalt på forhånd hvis behovet for plassene oppstår. I tillegg kan det også gjennomføres enkeltkjøp for mer tilpassede plasser, hvis det er behov for det.
Det offentlige skal ikke betale mer for tjenester av god kvalitet enn det som er nødvendig, men det er ikke slik at det er utbytteforbud for leverandører av barneverntjenester. For at private aktører skal kunne drive etter vanlig forretningsmessige prinsipper må de kunne beregne seg avkastning på investert kapital, og det er ikke egne regler for dette i barnevernet.
Det avgjørende er at barna får det tilbudet de skal ha. Samtidig skal statlige tjenester leveres effektivt. De private driver etter inngåtte kontrakter hvor kvalitetsnivå og pris er fastlagt. Det har de gjort under den forrige regjeringen, og det gjøres også nå.