Skriftlig spørsmål fra Anne Tingelstad Wøien (Sp) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1014 (2015-2016)
Innlevert: 29.04.2016
Sendt: 29.04.2016
Besvart: 04.05.2016 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Anne Tingelstad Wøien (Sp)

Spørsmål

Anne Tingelstad Wøien (Sp): I sin tale til Høyres landsmøte i april 2016 varslet statsministeren at Høyre ville gå inn for å "innføre en plikt for skolene til særskilt oppføling av elever som blir hengende etter" og videre "(…) det kan for eksempel skje ved at elevene det gjelder får særskilt undervisning i små grupper i en avgrenset periode."
Hva konkret er nytt i dette utover det som allerede er nedfelt i opplæringsloven og som allerede er vanlig praksis i skolen?

Begrunnelse

I spørretimen 27.4.16 spurte undertegnede om hva som var nytt i statsministerens varslede tiltak om plikt til tidlig innsats sammenlignet med det som allerede ble nedfelt i opplæringslovens § 1-3 om tilpassa opplæring og tidlig innsats under den rød-grønne regjeringen i 2009.
Gjeldende rett slår fast at kommunen skal sørge for at den tilpassa oppæringa i norsk eller samisk og matematikk på 1-4. årstrinn blant annet innebærer særlig høg lærertetthet og er særlig rettet mot elever med svake ferdigheter i norsk og regning.
I spørretimen ga ikke kunnskapsministeren noen konkrete eksempler på hva den "nye" plikten skal innebære, men viste til en kommende stortingsmelding, samt undervisning i små grupper. Det er derfor fortsatt uklart hva regjeringen legger i utsagnet om det skal innføres plikt til tidlig innsats og om dette innebærer pålegg om metodevalg og spesifikk organisering av undervisningen på bekostning av lærernes og skolens faglige skjønn.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Tidlig innsats har lenge vært et mål for skolen. Skoleeier har en plikt til å gi tilpasset opplæring og sørge for særlig høy lærertetthet i matematikk og norsk på 1. til 4. trinn. Mange andre tiltak har også hatt tidlig innsats som begrunnelse. På tross av dette går altfor mange elever ut av skolen uten å ha tilegnet seg de grunnleggende ferdighetene de trenger for å klare seg i arbeidsliv og samfunnsliv. For eksempel er det i matematikk litt flere enn 1 av 5 elever under dette nivået, og denne andelen har vært stabil over lang tid. Dessuten vet vi at omfanget av spesialundervisning øker med klassetrinn i grunnskolen. Regjeringen mener derfor at det er behov for kraftigere tiltak for å sikre at prinsippet om tidlig innsats blir en realitet i skolen.
Etter regjeringens vurdering inneholder ikke opplæringsloven en tydelig nok handlingsplikt for kommunen som skoleeier. Som ett av flere tiltak for å realisere tidlig innsats som prinsipp i skolen, mener derfor regjeringen at loven bør endres. Loven bør inneholde en tydeligere plikt til handling i tilfeller der elever henger etter faglig, slik at det legges et større press på kommunene til å sette inn tiltak tidlig. Mange skoler gjør dette allerede, men dagens krav om særskilt høy lærertetthet på 1. til 4. trinn er ikke tilstrekkelig. En tydelig handlingsplikt kan sørge for at prinsippet om tidlig innsats blir en realitet på alle skoler.
Samtidig er det skolene som kjenner elevene best. Lovendringen skal ikke detaljregulere hvordan skolene skal arbeide. Skolene bør ha både plikt og tilstrekkelig handlingsrom til å løse en læringsutfordring idet den oppstår, uten å måtte vente til utfordringen har blitt så stor at det blir nødvendig med spesialundervisning.
Kunnskapsdepartementet er i gang med å utrede hvordan loven bør utformes og vil komme tilbake til Stortinget med et konkret lovforslag. Det er derfor for tidlig å gå inn på det konkrete innholdet i lovforslaget, men jeg understreker at målet er at loven i større grad enn i dag skal sikre at kommunene tar tak i elevenes læringsutfordringer med en gang og dermed hindrer at utfordringene utvikles og forsterkes.