Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1031 (2015-2016)
Innlevert: 02.05.2016
Sendt: 03.05.2016
Besvart: 10.05.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): I en dom fra Oslo tingrett ble en mindreårig dømt for overtredelse av straffeloven § 196 første jf. annet ledd bokstav b til samfunnsstraff. Fornærmede var en 14 år gammel jente.
Hvordan stiller statsråden seg til at man kan dømmes til samfunnsstraff i en slik sak, og vil statsråden foreslå endringer slik at samfunnsstraff ikke kan idømmes i slike saker?

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Slik den aktuelle saken er referert i media, synes det som om påtalemyndigheten fant grunnlag for å reise tiltale for seksuell omgang med barn under 16 år, men ikke for voldtekt. Avgjørende for at samfunnsstraff ble idømt synes dessuten å ha vært at domfelte var under 18 år på gjerningstidspunktet. Så vidt jeg forstår, har verken domfelte eller påtalemyndigheten anket den aktuelle tingrettsdommen.

Domstolenes og påtalemyndighetens uavhengighet er som kjent grunnleggende i vårt rettssystem. Det er domstolenes ansvar å utmåle straff og påtalemyndighetens ansvar å utforme tiltalebeslutning. Selv om jeg ikke vil kommentere påtalemyndighetens eller domstolens konkrete vurderinger, har jeg likevel forståelse for at fornærmede i denne saken opplever at en av gjerningspersonene fikk en for mild reaksjon når han ble idømt samfunnsstraff.

Samfunnsstraff skal normalt ikke benyttes ved grove forbrytelser hvor de allmenn-preventive hensyn er fremherskende. Straffeloven (2005) § 48 første ledd fastsetter at samfunnsstraff kan idømmes når «det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i 1 år», og «hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet».

Det heter også i forarbeidene til straffeloven (Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) side 446): «I saker som gjelder grov vold eller seksuallovbrudd bør domstolene likevel være svært forsiktige med å idømme samfunnsstraff. I slike saker vil hensynet til straffens formål normalt tale mot en reaksjon i frihet. Dette gjelder selv om lovbryterens alder er lav […]». Etter straffskjerpelsene Stortinget vedtok i 2010, for blant annet grove seksuelle overgrep, skal det enda mer til for å benytte samfunnsstraff i slike saker. FNs Barnekonvensjon medfører imidlertid begrensninger i bruken av fengsel for lovbrytere under 18 år. Når gjerningspersonen er under 18 år, fastsetter også straffeloven (2005) § 33 at fengsel bare kan benyttes «når det er særlig påkrevd». På samme måte følger det av straffeloven (2005) § 48 annet ledd at de vanlige begrensningene for bruk av samfunnsstraff kan fravikes «når lovbryteren er under 18 år». Så sent som i 2011 vedtok et enstemmig Storting endringer i straffeloven som innebar at fengsel kun helt unntaksvis skal benyttes overfor lovbrytere under 18 år.

I saker hvor personer under 18 år har begått grove lovbrudd, er det derfor viktige hensyn som står mot hverandre. Denne avveiningen må domstolene foreta i den enkelte sak, og på bakgrunn av de konkrete omstendighetene som gjør seg gjeldende.

Som et eksempel på konkrete vurderinger i rettspraksis viser jeg til at Høyesterett i 2013 (Rt. 2013 side 776) behandlet spørsmålet om idømmelse av samfunnsstraff ved forsøk på voldtekt i et tilfelle hvor gjerningspersonen var 17 år og tre måneder. Høyesterett fant i denne konkrete saken at en dom på samfunnsstraff ikke i tilstrekkelig grad markerte alvoret i den straffbare handlingen og idømte fengsel i to år og ni måneder, hvorav to år av straffen ble gjort betinget.

Det er et påtaleansvar å anke dommer i tingrett og lagmannsrett som eventuelt ikke måtte være i tråd med loven og retningslinjer trukket opp av Høyesterett.

Rettspraksis fra Høyesterett viser at også personer under 18 år kan dømmes til fengselsstraff ved seksualforbrytelser. Jeg vil likevel følge rettsutviklingen nøye fremover. For det tilfelle at det skulle vise seg at den aktuelle tingrettsdommen gir uttrykk for at rettspraksis nå går i en uheldig retning, vil jeg vurdere å foreslå endringer i reglene om samfunnsstraff.