Skriftlig spørsmål fra Tove Karoline Knutsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1058 (2015-2016)
Innlevert: 06.05.2016
Sendt: 09.05.2016
Besvart: 19.05.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tove Karoline Knutsen (A)

Spørsmål

Tove Karoline Knutsen (A): Hva er status for arbeidet med å måle ventetider på flere målepunkter enn utredning og behandling, og kan man se effekter av dette allerede i 2016, og hvilken grad er dette reflektert og redegjort for i tallene som ble presentert av statsråden i februar 2016?

Begrunnelse

Ifølge Prop. 1 S (2014-2015) har Helsedirektoratet igangsatt et arbeid for å måle ventetider på flere målepunkter enn start utredning eller behandling. Innføring av disse målepunktene vil kunne gi en bedre samlet ventetidsstatistikk. Endringen krever omlegging av pasientadministrative systemer som erfaringsmessig er tidkrevende.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Den ordinære ventelistestatistikken viser ventetid fra henvisningen mottas i spesialisthelsetjenesten til start helsehjelp er påbegynt. Start helsehjelp er utredning for pasienter med uavklart tilstand, og behandling for pasienter med avklart tilstand. I februar 2016 presenterte jeg tall for gjennomsnittlig ventetid basert på denne ordinære ventelistestatikken. Det er disse tallene som publiseres månedlig av Helsedirektoratet. Det er et mål at gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter skal være under 65 dager.

Ventelistestatistikk fra Helsedirektoratet ble fra 2013 utvidet med ventetidsberegninger for mer homogene pasientgrupper basert på diagnose- og prosedyrekoder (tid til tjenestestart). Målingene viser tid fra mottak av henvisning i spesialisthelsetjenesten til gjennomføring av definerte undersøkelser og behandlingsprosedyrer. Denne målingen supplerer den ordinære ventetidsmålingen. Disse ventetidsberegningene publiseres årlig av Helsedirektoratet og omfatter et utvalg av sykdomsgrupper. Tid til tjenestestart er ikke nødvendigvis et uttrykk for venting. I en del tilfeller er det forsøkt annen behandling først som fører til at tid fra henvisning til prosedyre forlenges.

I løpet av 2015 ble 28 pakkeforløp for kreft med tilhørende diagnoseveiledere for fastlegene og pasientinformasjon implementert i helsetjenesten. Pakkeforløpene gir definerte tider til utredning, diagnostisering, beslutning og oppstart av behandling. For å kunne måle dette er det innført rapportering på følgende målepunkter i forløp for kreftpasienter:

- Pakkeforløp start – henvisning mottatt

- Utredning start – første frammøte

- Beslutning i tverrfaglig møte

- Initial behandling start



Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede pakkeforløp for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.