Skriftlig spørsmål fra Ulf Leirstein (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1070 (2015-2016)
Innlevert: 10.05.2016
Sendt: 10.05.2016
Besvart: 20.05.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Ulf Leirstein (FrP)

Spørsmål

Ulf Leirstein (FrP): Vil statsråden foreta endringer i forliksrådenes praksis for å unngå at ordningen kan misbrukes?

Begrunnelse

Juss-Buss har i media løftet frem en mulig svakhet med forliksrådsordningen. Ifølge NRK er forliksrådet den eneste domstolen i landet som kan sende ut viktige dokumenter med vanlig post, og bruker adressen som klageren har oppgitt. Dette kan i ytterste konsekvens føre til at kyniske aktører benytter forliksrådsordningen til ren svindel.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Jeg er opptatt av at også forliksrådene skal ha prosessuelle regler som sikrer rettssikkerheten og ikke kan misbrukes.

For ordens skyld vil jeg først kort redegjøre for dagens ordning. Forliksrådets dokumenter forkynnes som hovedregel i vanlig brev uten mottakskvittering, jf. domstolloven § 163 a første ledd andre punktum. Reglene om postforkynning ble innført som en prøveordning i 1981 for å effektivisere arbeidet og spare det offentlige for ressurser og ble senere gjort permanent.

Forliksrådet kan forkynne ved rekommandert brev eller ved vanlig brev vedlagt mottakskvittering dersom særlige hensyn tilsier det, jf. postforkynningsforskriften § 4, andre ledd, siste punktum. Det fremgår av forskriften at konvolutten skal påføres en oppfordring om at den straks skal returneres til avsender dersom adressaten ikke bor på den oppgitte adressen.

Allerede i dag er det enkelte bestemmelser i lovverket som skal sikre at riktig adresse benyttes ved uttak av forliksklage. Det følger av domstolloven § 163 a tredje ledd at forliksrådet kan pålegge en klager å fremskaffe motpartens adresse. Forliksrådenes aktivitet er dessuten underlagt veiledningsplikten i tvisteloven § 11-5 første ledd. Veiledningsplikten pålegger forliksrådet å gi partene slik veiledning om regler og rutiner for saksbehandlingen og andre formelle forhold som er nødvendig for at de kan ivareta sine interesser i saken. Dersom en innklaget ikke har vært lovlig innkalt eller på annen måte har fått vite om saken, vil en fraværsdom anses som en «nullitet», dvs. at den ikke har rettsvirkning, jf. avgjørelsen Rt. 2014 side 328 fra Høyesteretts ankeutvalg.

Representanten viser til mediesaker som beskriver hvordan innklagede til forliksrådet har fått fraværsdommer mot seg fordi innkalling til møte er sendt til feil adresse. Det er også blitt nevnt at useriøse aktører bevisst kan oppgi feil adresse i forliksklager, i den hensikt å få en fraværsdom i sin favør. Så vidt meg bekjent er det foreløpig uklart i hvor stor grad dagens ordning misbrukes. Uansett omfang av misbruket er dette imidlertid uheldig.

Ut fra siste dagers medieoppslag forstår jeg det slik at JussBuss mener at det bør gjelde de samme forkynnelsesreglene for forliksrådene som for domstolene for øvrig. Dette for å motvirke nettopp det representanten viser til vedrørende at kyniske aktører kan benytte forliksrådsordningen til ren svindel. Vi vil derfor invitere Forbrukerrådet, Oslo forliksråd og JussBuss til et møte der de kan redegjøre nærmere for problemstillingen.

Jeg nevner også at Justis- og beredskapsdepartementet planlegger å sende enkeltmannsutredningen om endringer i domstolloven ut på høring før sommeren. I utredningen foreslås det å gå vekk fra dagens særregler om at forliksrådets dokumenter kan postforkynnes uten mottakskvittering.