Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til ministeren for samordning av EØS-saker og forholdet til EU

Dokument nr. 15:1073 (2015-2016)
Innlevert: 10.05.2016
Sendt: 11.05.2016
Besvart: 20.05.2016 av ministeren for samordning av EØS-saker og forholdet til EU Elisabeth Vik Aspaker

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Storbritannia og EU er blitt enige om en avtale som kan gi Storbritannia spesialstatus i EU dersom britene skulle velge å forbli i EU etter folkeavstemningen 23. juni 2016.
Vil det samme regelverket gjelde Norge, og dersom Norge krever samme unntak og fleksibilitet knyttet til velferdsregelverket, hvor store besparelser vil det medføre hvis barnetrygd og kontantstøtte prisjusteres når de utbetales i andre EU-land?

Begrunnelse

På toppmøtet i EU 18. – 19. februar 2016 ble Storbritannia og EU etter lange forhandlinger enige om en avtale som kan gi Storbritannia spesialstatus i EU dersom britene skulle velge å forbli i EU etter folkeavstemningen 23. juni 2016.

Dersom britene velger å forbli i EU, er det likevel et åpent spørsmål om avtalen faktisk vil bety spesialstatus for Storbritannia. Det gjenstår også å se om andre EU/EØS-land vil kreve samme unntak og fleksibilitet knyttet til blant annet velferdsregelverket.

Flere medlemsland har snakket om at dette er regler som også bør gjelde dem. Statsminister Erna Solberg uttalte i forbindelse med et besøk til London i begynnelse av februar at en avtale vil kunne påvirke arbeidet Europakommisjonen nå gjør på en omfattende mobilitetspakke og kan gjøre det enklere også for Norge å prisjustere velferdsytelser når de utbetales i andre EU-land.

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Svar

Elisabeth Vik Aspaker: EØS-avtalen setter begrensninger for hva de enkelte medlemslandene kan gjøre for å stanse eller begrense trygdeeksport. En som arbeider i Norge, og har barn i et annet EØS-land, har rett til å motta familieytelser for disse barna, uten at det tas hensyn til at levekostnadene kan være mye lavere i disse landene.

Regjeringen mener trygdeeksporten kan utvikle seg til å bli en økonomisk utfordring for Norge, og at det kan gi uheldige insentiver dersom ytelser tilpasset et norsk kostnadsnivå utbetales til land hvor de gir betydelig bedre kjøpekraft. Vi mener derfor at det både er fornuftig og rimelig med kjøpekraftsjustering av ytelser.

Regjeringen er derfor svært tilfreds med at avtalen om Storbritannia ble inngått mellom stats- og regjeringssjefene i EU 19. februar 2016. Avtalen innebærer at Kommisjonen vil fremme et forslag som gir medlemslandene i EU mulighet til å indeksjustere "child benefits" ved eksport, på bakgrunn av forholdene i det landet det eksporteres til. Vi legger til grunn at en slik mulighet også vil gjelde for EØS/EFTA-land. Kommisjonen vurdering er at de ovennevnte forholdene i et land, både kan inkludere levestandarden i det aktuelle landet og nivået på "child benefits" i medlemslandet.

Vi må avvente Kommisjonens forslag før vi kan si noe mer konkret om hvilke utslag det vil ha for Norge, herunder hvor store besparelsene vil være.

Regjeringen følger prosessen i EU nøye og vil legge til rette for at Norge kan benytte seg av muligheten til å indeksjustere aktuelle ytelser, dersom dette blir aktuelt.