Skriftlig spørsmål fra Ingrid Heggø (A) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:1179 (2015-2016)
Innlevert: 27.05.2016
Sendt: 27.05.2016
Besvart: 03.06.2016 av fiskeriminister Per Sandberg

Ingrid Heggø (A)

Spørsmål

Ingrid Heggø (A): Er det sett tak på antal utviklingskonsesjonar som vert innvilga, og kor stort er estimatet for innbetaling til Havbruksfondet i 2016 og 2017?

Begrunnelse

Arbeiderpartiet har tatt til orde for ei arealavgift til kommunane, slik at kommunar som alt har tilrettelagt for havbruk skal få langsiktige og føreseilege inntekter. Samtlege politiske parti på Stortinget, undateke SV og MGD, inngjekk ifm handsaminga av Meld. St. 16 Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett, eit kompromiss om å opprette eit havfond. 80 % av inntektene frå årlig vekst og nye konsesjonar skulle inngå i dette fondet. 20 % skulle tilfalle staten. Havbruksfondet vart oppretta 1. januar i år, og meg bekjent er det ikkje komme ei einaste krone inn på fondet endå. I revidert budsjett for 2016 går det fram at 20 % av inntektene frå nye konsesjonar går til staten i tråd med Stortinget sitt vedtak. 80 % skal gå til havbruksfondet. 70 % skal fordelast med halvparten til kommunar som allereie har havbruk, og halvparten til kommunar som legg til rette for nye areal. Det vart også sett tak på utbetaling pr. kommune for nye konsesjonar. Signala som kjem frå oppdrettarane er at det ikkje vil bli vekst i år pga dei strenge lusekrava. Regjeringa tolkar også Stortingsvedtaket slik at innbetalinger frå nye konsesjoner som vart utlyst/gjevne før Stortingsvedtaket ikkje kjem inn i havbruksfondet sjølv om innbetalingane skjer etter 1. januar i år. I tillegg er dei nye utlyste utviklingskonsesjonane gratis. Det er og grunn til å tru at det er her veksten vil komme framover så slik sett er det grunn til å setje spørsmålstegn ved korleis utviklingskonsesjonane vil påverke kor mykje som er inn i havbruksfondet. Det er uklart om det er sett eit tak på kor mange konsesjonar regjeringa ønskjer å gje som utviklingskonsesjonar, eventuelle konsekvensar av utviklingskonsesjonane for havbruksfondet og korleis utviklingskonsesjonane er ramma inn for å unngå "verdsmeistereskap i søknadsskriving".

Per Sandberg (FrP)

Svar

Per Sandberg: Regjeringen introduserte i november 2015 en ny type spesialtillatelse innen lakse- og ørretoppdrett, utviklingstillatelser. Utviklingstillatelsene legger til rette for utvikling av ny og banebrytende teknologi ved at prosjekter som innebærer betydelig innovasjon kan søke om en tillatelse til å prøve ut et prosjekt. Tillatelsene er tidsbegrenset, og kan for et enkelt prosjekt gis for inntil 15 år. Ordningen skal favne bredt, og jeg ønsker at egnede ideer får muligheten til å bli testet ut. Det er dermed ikke satt noen begrensninger på hvor mange utviklingstillatelser som vil tildeles.

Det er imidlertid fastsatt kriterier som må oppfylles for at en søknad skal innvilges. Kriteriene er blant annet at et prosjekt må innebære betydelig innovasjon og investeringer og at prosjektet skal skille seg vesentlig fra tidligere kunnskap og teknologi som er i alminnelig kommersiell bruk. I dette ligger det visse begrensninger for hvilke prosjekter som er aktuelle for ordningen. Utviklingstillatelsene er en prøveordning som skal vare i to år. Mot slutten av toårsperioden vil det kunne være naturlig å evaluere ordningen og vurdere en eventuell videreføring av den.

Ved behandlingen av Meld. St. 16 (2014-2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett, ble regjeringen bedt om å legge frem forslag om et havbruksfond som skal fordele kommunenes og fylkeskommunenes inntekter fra vederlagene fra nye konsesjoner og vekst på eksisterende konsesjoner. Stortinget har tidligere besluttet at 80 pst. tilfaller kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet gjennom havbruksfondet. De resterende 20 pst. av inntektene fra kapasitetstildelinger skal tilfalle staten. Det vil dermed være en direkte sammenheng mellom innbetalte vederlag fra kapasitetstildelinger og midler som fordeles gjennom havbruksfondet.

Det er foreløpig ikke planlagt nye tildelingsrunder i 2016, og uten inntekter vil det ikke være midler å fordele gjennom havbruksfondet i 2016. I 2017 vil det nye systemet for vekst innen havbruk etter planen implementeres. Under det nye systemet vil det kunne tildeles vekst i oppdrettstillatelser mot et vederlag, dersom miljøstatusen i de enkelte produksjonsområdene er akseptabel. Størrelsen på det samlede vederlaget, og dermed midlene som fordeles gjennom havbruksfondet, avhenger derfor av en rekke forhold beheftet med usikkerhet. Dette inkluderer blant annet miljøstatus i produksjonsområdene langs kysten og eventuelt markedsverdien av en oppdrettstillatelse på tildelingspunktet. De beregninger som kunne gjøres av dette nå, vil derfor åpenbart måtte være svært usikre.