Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1187 (2015-2016)
Innlevert: 27.05.2016
Sendt: 30.05.2016
Besvart: 07.06.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Bare ved Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi (HHA) ved OUS står 15.782 pasienter på den interne ventelisten. Den offentlige ventelisten viser at det er 2456 ventende ved samme klinikk.
Er statsråden klar over en praksis med interne og offisielle/eksterne ventelister, herunder den store differansen mellom disse listene, og hvilke tiltak har han satt i verk for at offentligheten og Stortinget skal ha tilgang på så riktige tall som mulig?

Begrunnelse

Ifølge tall hentet ut 11. april i år, sto det bare ved Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi (HHA) ved Oslo universitetssykehus (OUS), 15782 pasienter på den interne ventelisten. Av dem hadde 2118 pasienter ikke fått behandling/oppfølging innen den tentative datoen – altså datoen de var forespeilet fra sykehuset. Ifølge tallene for den eksterne ventelisten, den som vises frem for offentligheten, var det «kun» oppført 2456 pasienter.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten skal innen 10 virkedager få vurdert henvisningen sin og det skal tas stilling til om pasienten har rett til helsehjelp. Dersom spesialisten som vurderer henvisningen med stor grad av sannsynlighet kan fastslå et behandlingsforløp pasienten skal ha, ansees pasienten som avklart og gis frist til oppstart av behandling. Dersom det ikke kan fastslås et behandlingsforløp basert på henvisningen skal pasienten ansees som uavklart og gis rett til videre utredning.

Selv om fristen kun gjelder starten på pasientforløpet, skal ventetiden underveis i pasientforløpet være forsvarlig og i tråd med normal medisinsk praksis for det aktuelle pasientforløpet. Kravet til forsvarlig behandling gjelder uansett. Sykehusene må ha systemer, for eksempel interne arbeidslister eller ventelister for å administrere pasienter og videre forløp på en forsvarlig måte.

Det er gjort mye for å få til en enhetlig praksis i helseforetakene de siste årene. Helsedirektoratet ble i 2013, på bakgrunn av rapporter fra Riksrevisjonen og Helsetilsynet, bedt om å gjennomføre tiltak for å oppnå en mer enhetlig praksis for registrering av ventetider. Helsedirektoratet opprettet så en arbeidsgruppe med representanter fra sykehus og regionale helseforetak der de kartla kvaliteten av ventelistestatistikk og kom med en rekke forslag til tiltak for å bedre kvaliteten. Flere tiltak er innført, blant annet følgende:

Det er gjort en omfattende jobb med å utarbeide prioriteringsveiledere på de enkelte fagområdene som gir anbefalte tidsfrister for oppstart av utredning for uavklarte tilstander og behandling for avklarte tilstander. Prioriteringsveilederne gir et utgangspunkt for fristfastsettelsen, men spesialisthelsetjenesten må foreta en individuell medisinskfaglig vurdering av henvisningen.

Helsedirektoratet har utarbeidet et nytt ventelisterundskriv av 1. november 2015 med formål lik og korrekt registrering av ventetid. De fire regionale helseforetakene har samarbeidet om og utarbeidet et nytt e-læringskurs. Her beskrives kriteriene for å gi pasienter rett til nødvendig helsehjelp, og hvem som skal ha denne retten i form av frist til utredning eller behandling.

Likevel har vi i de senere årene sett at det har vært en endring i registreringspraksis i form av at flere tas av ventelistene ved utredning. Vi vet ikke om dette skyldes pasientenes behov, ønske om grundigere utredning før behandling, endrede rutiner eller noe annet. Jeg vil derfor be Helsedirektoratet om å se nærmere på hva endringen skyldes og jeg vil også ta dette opp med de regionale helseforetakene for å forsikre meg om at regelverket er riktig forstått.