Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1192 (2015-2016)
Innlevert: 30.05.2016
Sendt: 31.05.2016
Besvart: 07.06.2016 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): De foreslåtte endringene av datagrunnlag for kriteriet "innbyggjarar busette spreitt" i inntektssystemet får dramatiske følger for Hordaland. Hele 44,4 % av de totale endringene gjeld Hordaland. Fylkeskommunen har fra 2015 ikke lykkes å få dialog med departementet om årsaken. Reduksjon på 40 mill. kr. slår rett inn uten overgangsordning.
Kan ministeren forklare årsaken til at bruk av nye Dagali kartdata får så store utslag i Hordaland, og dersom de blir iverksatt vil han gi en overgangsperiode eller avbøtende tiltak?

Begrunnelse

Effekten av nytt inntektssystem fra 2015 for Hordaland fylkeskommune ga en reduksjon på 56 mill. kr, men denne reduksjonen er omfattet av en overgangsperiode på 5 år. Inntektsbortfall som følge av endring av kriteriedata på 40 mill.kr. - 2/3 av reduksjon for nytt inntakssystem - slår rett inn uten overgangsordning. Det vil få dramatiske konsekvenser for Hordaland fylkeskommune sin mulighet til å gi innbyggerne gode tjenester.

Det er spesielt at bruk av digitale kartdata skal ha så store konsekvenser for ett enkelt fylke. Store deler av landet har by og spredt bosetting med utfordrende natur med fjell og fjorder, slik som Hordaland. Det er helt betimelig at det stilles spørsmål om hvorfor 44 % av endringene slår ut i Hordaland. En burde forvente at departementet i dialog med Hordaland Fylkeskommune var interessert i å gå mer i dybden for å finne årsaken til at ny metode for beregning får slike utfall. Det kan være feilkilder eller utforming av kriterier som ikke fanger opp de utfordringene en ønsker å kompensere for. Det er viktig for å gi nødvendig tillit og oppslutning om inntektssystem.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: For at inntektssystemet skal fange opp reelle utgiftsbehov, er det viktig å bruke mest mulig oppdaterte data som grunnlag for fordelingen av rammetilskudd mellom fylkeskommunene. Det er også et viktig prinsipp at fordelingen er basert på offisielle tall som oppdateres jevnlig.

Tall for innbyggere bosatt spredt er basert på årlig statistikk fra SSB. Siden oppdatering av tall til inntektssystemet for 2015 viste større utslag for innbyggere bosatt spredt, ønsket departementet å gjennomgå tallene nærmere før de ble benyttet i inntektssystemet. Tall for innbyggere bosatt spredt ble derfor ikke oppdatert i 2015 eller 2016.

Utslaget i spredtbygdkriteriet skyldes at SSB, ved å ta i bruk nøyaktige digitale kartdata, har forbedret metoden for å avgrense mellom tettbygde og spredtbygde arealer. Ifølge SSB er dette en betydelig forbedring av statistikken. Når metoder og statistikk forbedres, gir det et bedre grunnlag for fordeling av tilskudd mellom fylkeskommunene, og departementet ser ingen grunn til å utsette oppdateringen av kriteriet "innbyggere bosatt spredt" ytterligere. Departementet opplyste i brev til Hordaland fylkeskommune 5. mai at for rammetilskuddet i 2017, vil det benyttes tall for innbyggere bosatt spredt i 2015, det vil si de nyeste tallene. I samme brev opplyste departementet også om bakgrunnen for utslaget for Hordaland. Ifølge SSB går tallet på innbyggere bosatt spredt i Hordaland ned. For det første har folketallet i de eksisterende tettstedene økt, noe som ville ha ført til nedgang i antall innbyggere bosatt spredt i Hordaland uansett metode som blir brukt. For det andre har flere områder blitt definert som tettsteder med den nye metoden, spesielt i kommunene rundt Bergen, noe som også forklarer nedgangen i antall innbyggere bosatt spredt.

Når det gjelder overgangsordning eller avbøtende særtilskudd for innføring av kriteriet, vil jeg minne om at inntektssystemet er et null-sum-spill der ekstra kompensasjon til noen gir mindre tilskudd til andre. Hordaland har i realiteten allerede fått en overgangsordning ved at tall for innbyggere bosatt spredt ikke har blitt oppdatert verken i 2015 eller i 2016. Bruk av overgangsordning fra 2017 ville ha utsatt fordeling etter reelle utgiftsbehov ytterligere, på bekostning av fylkeskommuner som har fått en økning i andel innbyggere bosatt spredt. Konsekvensene av endringene i bosettingskriteriene er et av flere elementer som departementet vil vurdere når vi fordeler skjønnsrammen til fylkeskommunene.