Skriftlig spørsmål fra Torgeir Micaelsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1194 (2015-2016)
Innlevert: 30.05.2016
Sendt: 31.05.2016
Besvart: 07.06.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Torgeir Micaelsen (A)

Spørsmål

Torgeir Micaelsen (A): Hva vil statsråden gjøre for å oppnå enhetlig praksis rundt de krav som stilles for at pasienters tilstand kan oppfattes som "uavklart" på en måte som gir grunnlag for å knytte individuell frist for oppfylling av helsehjelp til utredning og ikke til behandling?

Begrunnelse

I følge nylige medieoppslag i blant annet NRK og Dagens Medisin har helseforetakene foretatt en endring av praksis med hensyn til tildeling av juridisk bindende frister i henhold til pasientrettighetsloven. Det synes å være etablert en praksis ved de fleste sykehus der den juridiske frist rutinemessig knyttes til utredning, og ikke behandling. Dette under henvisning til at regelverket åpner for at utredning kan være utgangspunkt for den individuelle retten til helsehjelp i tilfeller der pasientens tilstand er "uavklart" ved mottak av henvisning. Hva som ligger i begrepet "uavklart tilstand" forstås tilsynelatende ulikt ved sykehusene.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten skal innen 10 virkedager få vurdert henvisningen sin og det skal tas stilling til om pasienten har rett til helsehjelp.

Dersom spesialisten som vurderer henvisningen med stor grad av sannsynlighet kan fastslå et behandlingsforløp pasienten skal ha, ansees pasienten som avklart og gis frist til oppstart av behandling. Dersom det ikke kan fastslås et behandlingsforløp basert på henvisningen skal pasienten, ansees som uavklart og gis rett til videre utredning.

Selv om fristen kun gjelder starten på pasientforløpet, skal ventetiden underveis i pasientforløpet være forsvarlig og i tråd med normal medisinsk praksis for det aktuelle pasientforløpet. Dersom sykehusene setter opp en time kun med en intensjon om å oppfylle fristen, uten at den nødvendige helsehjelpen faktisk starter opp, for deretter å la pasienten vente uforsvarlig lenge på det videre pasientforløpet, er dette uakseptabel praksis.

Det er gjort mye for å få til en enhetlig praksis i helseforetakene de siste årene. Helsedirektoratet ble, på bakgrunn av rapporter fra Riksrevisjonen og Helsetilsynet i 2012, bedt om å gjennomføre tiltak for å oppnå en mer enhetlig praksis for registrering av ventetider. Helsedirektoratet opprettet så en arbeidsgruppe med representanter fra sykehus og regionale helseforetak der de kartla kvaliteten av ventelistestatistikk og kom med en rekke forslag til tiltak for å bedre kvaliteten. Flere tiltak er innført, blant annet følgende:

Det er gjort en omfattende jobb med å utarbeide prioriteringsveiledere på de enkelte fagområdene som gir anbefalte tidsfrister for oppstart av utredning for uavklarte tilstander og behandling for avklarte tilstander. Prioriteringsveilederne gir et utgangspunkt for fristfastsettelsen, men spesialisthelsetjenesten må foreta en individuell medisinskfaglig vurdering av henvisningen.

Helsedirektoratet har utarbeidet et nytt ventelisterundskriv av 1. november 2015 med formål lik og korrekt registrering av ventetid. De fire regionale helseforetakene har samarbeidet om og utarbeidet et nytt e-læringskurs. Her beskrives kriteriene for å gi pasienter rett til nødvendig helsehjelp, og hvem som skal ha denne retten i form av frist til utredning eller behandling.

Likevel har vi fra 2011, ifølge Norsk pasientregister, sett at det har vært en endring i registreringspraksis i form av at flere tas av ventelistene ved utredning. Tall lenger tilbake enn 2011 er ikke tilgjengelig. Vi vet ikke om dette skyldes pasientenes behov, ønske om grundigere utredning før behandling, endrede rutiner eller noe annet. Jeg vil derfor be Helsedirektoratet om å se nærmere på hva endringen skyldes og jeg vil også ta dette opp med de regionale helseforetakene for å forsikre meg om at regelverket er riktig forstått.