Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1214 (2015-2016)
Innlevert: 02.06.2016
Sendt: 03.06.2016
Besvart: 08.06.2016 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Sveinung Rotevatn (V)

Spørsmål

Sveinung Rotevatn (V): Meiner statsråden at Statens Pensjonskasse si strenge praktisering av unnataksreglane for etterlatnepensjon er i tråd med det medlemmane av SPK ut frå ei allmenn rettsoppfatning bør kunne forvente, eller er det grunn til å legge seg på ein meir liberal praksis i påvente av forventa regelendringar på dette området?

Begrunnelse

Dersom ein livsledsagar eller nokon med forsørgaransvar fell bort, tilbyr samtlege norske forsikringsselskap ei ordning med etterlatnepensjon – ei langsiktig og løpande yting som kompenserer for tapt inntekt, slik at opptente pensjonsrettar fell til den avlidne sin attlevande familie. Krava for å bli rekna som mottakar av etterlatnepensjon er hos dei fleste forsikringsselskap at ein har vore gift eller sambuar over ein gitt tidsperiode.

Statens Pensjonskasse, derimot, praktiserer reglar som krev at ein må ha vore gift i minimum eitt år for å kunne motta etterlatnepensjon. Sidan sambuarskap i stor grad no har blitt ei likestilt og normal form for samliv, er dette ei avgrensing som vil vere i strid med den allmenne rettskjensla til mange. Eg er kjent med at det går føre seg eit arbeid som ser på oppdateringar av regelverket, og håpar Stortinget kan få ei sak til handsaming snarast råd.

I påvente av regelendringar, er det likevel grunn til å sjå på praktiseringa av dagens regelverk. Statens Pensjonskasse har nemleg unnataksreglar frå eittårsregelen, som kan nyttast når «spesielle grunner» ligg føre. Dette vil vere tale om situasjonar der den etterlatne er i ein vanskeleg økonomisk situasjon, har forsørgaransvar for mindreårige born, har vore i eit langvarig sambuarforhold med avlidne eller har hatt pleie- og omsorgsoppgåver for vedkomande.

Eg er likevel kjent med at i saker der eitt eller fleire av desse elementa ligg føre, har SPK lagt til grunn ein svært streng praksis for å gjere unnatak frå hovudregelen. Mellom anna vert 10 års sambuarskap ikkje vurdert å vere langvarig. I perioden 2004-2013 skal berre 49 søknadar om å gjere unnatak frå hovudregelen ha blitt innvilga.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Innledningsvis vil jeg påpeke at folketrygden er den generelle ordningen i vårt pensjonssystem som gir rett til ulike ytelser, også etterlatteytelser. I folketrygden er gifte og samboere likestilt i noen sammenhenger. Blant annet kan gjenlevendepensjon gis til samboere som har eller har hatt felles barn eller tidligere har vært gift med hverandre.

Slik er det imidlertid ikke i Statens pensjonskasse, hvor det ikke gis etterlattepensjon til samboere. Helt siden den første lov om Statens pensjonskasse kom i 1917 (lov om pensionsordning for statens tjenestemænd) har etterlatteytelsen vært forbeholdt ektefeller.

I lov om Statens pensjonskasse er utgangspunktet at et medlems gjenlevende ektefelle har rett til etterlattepensjon. Det er videre stilt et minstekrav til ekteskapets lengde på ett år for å kunne gi enke- eller enkemannspensjon. Dette kravet gjelder når medlemmet dør innen ett år etter at ekteskapet ble inngått, og dødsfallet skyldes sykdom som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved vigselen, og som en av ektefellene må antas å ha kjent til. Bakgrunnen for regelen har vært for å unngå pensjonsmessig tilpasning i situasjoner der et medlem lider av en alvorlig sykdom som innen kort tid vil kunne utløse rett til etterlattepensjon. Dersom sykdommen ikke var kjent, verken for avdøde eller gjenlevende, eller dødsfallet skyldes andre årsaker enn kjent sykdom, gjelder ingen slike begrensninger. Medlemmet er da forsikret fra første dag vedkommende ble medlem av pensjonsordningen.

Statens pensjonskasse har likevel mulighet til å gi ektefellepensjon i disse tilfellene, dersom det er særlige grunner for det. Pensjonskassen har hatt en god del slike saker til behandling, og det er gjennom årene etablert en praksis for hvilke momenter og omstendigheter som vektlegges ved bruk av denne unntaksbestemmelsen. I vurderingen legges det blant annet vekt på ekteskapets lengde, om ekteparet hadde felles mindreårige barn, gjenlevende ektefelles økonomiske situasjon, alder og ervervsmuligheter, varigheten av et eventuelt samboerskap forut for ekteskapsinngåelsen, ekstraordinære omsorgsoppgaver i ekteskapet og under avdødes sykdomsperiode og varigheten av avdødes medlemskap.

For ordens skyld nevnes at et avslag på etterlattepensjon kan påankes til Trygderetten, og Trygderettens avgjørelse kan ankes videre til lagmannsrett og eventuelt Høyesterett. Høyesterett har senest 10. november 2015 avsagt dom i en sak som gjaldt bestemmelsen om "særlige grunner".

Jeg vil tilføye at det ikke gjelder noen karensbestemmelse for retten til barnepensjon. Det er med andre ord ingen krav til minste tilsettingstid for at barnepensjon tilstås. Det er heller ikke krav om at foreldrene var gift. Barnepensjon ytes til hvert av barna og utgjør 15 prosent av pensjonsgrunnlaget ved full opptjeningstid. Slik pensjon gis frem til barnet er 20 år.

Med pensjonsreformen er det som kjent innført ny alderspensjon i folketrygden, og alderspensjon fra tilstøtende tjenestepensjonsordninger er tilpasset endringene i folketrygden. Fra 2015 ble folketrygdens uførepensjon endret, og det er foretatt nødvendige endringer og tilpasninger i uførepensjonen i tjenestepensjonsordningene. Det er forutsatt at også folketrygdens ytelser til etterlatte skal utredes som en del av pensjonsreformen. Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal utrede etterlatteytelsene i folketrygden. Utvalget skal foreta en beskrivelse som også skal omfatte ordninger for etterlatte knyttet til arbeidsforhold i offentlig og privat sektor som utfyller folketrygdens ordninger. Utvalget skal blant annet vurdere behovet for de ulike etterlatteytelsene, komme med tilrådinger om hvilke etterlatteytelser folketrygden skal ha i fremtiden og om hvordan ytelsene i så fall skal utformes. Utvalget har frist 1. desember 2016 for å avgi rapport.

Etter mitt syn er det viktig å se de ulike etterlatteytelsene i pensjonssystemet i sammenheng. Jeg mener derfor det er mest hensiktsmessig å avvente arbeidet til utvalget som nå er nedsatt for å utrede etterlatteytelsene i folketrygden. I oppfølgingen av dette arbeidet vil det være naturlig å foreta en helhetlig gjennomgang av regelverket for etterlatteytelser også i Statens pensjonskasse og andre tjenestepensjonsordninger. Jeg ser det ikke som hensiktsmessig å vurdere endringer i enkelte bestemmelser i dette regelverket før en slik gjennomgang er gjort.