Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1287 (2015-2016)
Innlevert: 13.06.2016
Sendt: 14.06.2016

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hvor lenge kan en person sitte i varetekt i norsk fengsel ut i fra norsk lov og regelverk uten å få sin sak avklart, både på vegne av seg selv og på vegne av sin familie?

Begrunnelse

Uten å ta stilling til skyldspørsmål, så har en person sittet i varetekt i Stavanger Kretsfengsel i over 1 100 dager. Han har nå begynt på sitt fjerde år i fengsel, uten å ha fått noen dom mot seg om skyldspørsmålet i saken han er anklaget for. Den innsatte har 3 barn og ektefelle.
Internasjonale menneskerettighetskonvensjon stiller krav til rettsbehandling. De sier at saken skal opp for retten "etter rimelig tid".
Hva som er "rimelig tid" må sees i sammenheng med hvor kompleks saken er.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Jeg kan ikke kommentere den konkrete saken som danner grunnlag for representantens spørsmål. Jeg kan likevel på generelt grunnlag opplyse om følgende:
Varetektsfengsling er lovhjemlet i straffeprosessloven kapittel 14. Det kan benyttes når det er fare for unndragelse, bevisforspillelse eller gjentakelse, samt ved sterk mistanke om nærmere bestemte alvorlige lovbrudd. Varetektsfengsling kan bare brukes når det er tilstrekkelig grunn til det. Det kan ikke brukes når det etter sakens art og forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep, jf. straffeprosessloven § 170 a. Det er domstolen som beslutter varetektsfengsling etter begjæring fra påtalemyndigheten.
Hvis påtalemyndigheten begjærer forlenget fengsling, følger det av straffeprosessloven § 185 tredje ledd at den skal oppgi når saken ventes ferdig etterforsket. Den skal også kortfattet gjøre rede for den etterforskning som er foretatt siden forrige rettsmøte, og for hvilken etterforskning som gjenstår. Det følger av straffeprosessloven § 185 siste ledd at retten skal løslate siktede hvis den på noe tidspunkt finner at etterforskningen ikke fremmes med tilstrekkelig hurtighet, og at fortsatt varetekt ikke er rimelig.
Straffeprosesslovens regler om varetektsfengsling må anvendes i samsvar med våre konstitusjonelle og internasjonale forpliktelser. Grunnloven § 94 første ledd bestemmer at ingen må fengsles eller berøves friheten på annen måte uten i lovbestemte tilfeller. Frihetsberøvelsen må være nødvendig og ikke utgjøre et uforholdsmessig inngrep. En rett til personlig frihet følger av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 5 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 9. Disse konvensjonene gjelder etter menneskerettsloven som norsk lov.
EMK artikkel 5 nr. 1 bokstav c åpner for frihetsberøvelse av en person for å stille ham for retten på grunn av rimelig mistanke om at han har begått en straffbar handling, eller når det er rimelig grunn til å anse dette nødvendig for å hindre ham i å begå en straffbar handling eller i å flykte etter å ha gjort det. Den fengslede har etter artikkel 5 nr. 3 rett til hovedforhandling innen rimelig tid eller til løslatelse under saksforberedelsen. Det samme gjelder etter SP artikkel 9 nr. 3.
Retten må ta utgangspunkt i konkrete omstendigheter i den enkelte sak når den skal vurdere rimeligheten av fortsatt varetektsfengsling. Sakens omfang og kompleksitet vil ha betydning. Det samme vil forhold på påtalemyndighetens og den fengsledes side, for eksempel i form av passivitet i etterforskningen eller uthaling av saken.
Praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) viser at det ikke kan oppstilles noen absolutte tidsgrenser for varetektsperioden. EMD har i enkelte saker akseptert varetektsfengsling i mer enn fire år, mens kortere varetektsperioder har vært tilstrekkelig til å konstatere brudd i andre saker.
Varetektsfengsling er et nødvendig virkemiddel i mange saker, men må brukes med varsomhet. Jeg legger til grunn at påtalemyndigheten og domstolene holder seg innenfor de rammene straffeprosessloven og våre konstitusjonelle og internasjonale forpliktelser oppstiller for bruken av varetektsfengsling.