Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1323 (2015-2016)
Innlevert: 17.06.2016
Sendt: 17.06.2016
Besvart: 24.06.2016 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Over lengre tid har foreldre sett seg nødt til å avslutte behandling eller utredning av barn med betydelige vansker fordi de ikke får anledning til å ta fri fra arbeidsgiver. De har brukt opp retten til omsorgspenger for "sykt barn" og muligheten til å avtale å dele opp dager er prisgitt arbeidsgivers godvilje. Regelverket for å ha rett på opplæringspenger i NAV er heller ikke tilpasset.
Når vil ministeren sørge for at vi får et regelverk som gjør det mulig for foreldre å gi barn som sliter kunnskapsbasert behandling?

Begrunnelse

Ved utredning og behandling av barn i Barne- og Ungdomspsykiatrien (BUP)kan det i noen tilfelle være nødvendig med kontakt over et lengre tidsrom. Behandlingsforløp for barn med psykiske vansker vil ofte innebære kontakt med mange ulike instanser som helsesøster, skole eller barnehage, PPT, fastlege og i noen saker barnevernet.

Nye evidensbaserte metoder som "De Utrolige Årene" eller PMTO krever involvering og betydelig innsats fra foreldre/familie. Kunnskapsbaserte tiltak som har et forebyggende siktemål utført ved kommunale tjenester krever tilsvarende deltagelse.

Dette er nødvendige møter for foreldre som har barn med vansker av et visst omfang, og som krever at foreldre får fri fra arbeidsgiver.

Over lengre tid har foreldre gitt tilbakemelding at de ser seg nødt til å avbryte behandling eller utredning fordi de har brukt opp mulighet for fri fra arbeidsgiver.

Foreldre har brukt opp kvoten for omsorgspenger for "sykt barn". Det gjelder også de med utvidet rett.

Det er åpning i regelverket for at arbeidstaker og arbeidsgiver kan avtale å dele opp dagene, men dette er ikke formulert som en rettighet. Det blir opp til hver enkelt arbeidsgiver å avgjøre om syke barn med betydelige vansker skal få nødvendig helsehjelp.

Ordningen med å søke NAV om opplæringspenger krever minst 20 % sammenhengende på samme dag, mens de som går i behandling har minst 20 % deltagelse i behandling per uke. Søkerne får derfor avslag.

Det er et politisk paradoks at helsemyndighetene bruker betydelige ressurser på å bygge opp gode kunnskapsbaserte tiltak, men i neste omgang har et regelverk og rettighetssystem som gjør at behandling av svært syke barn i realiteten blir avhengig av foreldres økonomi og arbeidsgivers velvilje.

Representant Torgeir Knag Fylkesnes tok opp problemstillingen i et skriftlig spørsmål 19.12.2013. Ministeren viste da til at regjeringen i sin politiske plattform hadde varslet en helhetlig gjennomgang av arbeids- og velferdsforvaltningen. Et viktig formål med gjennomgangen ville være å vurdere behov for endringer som kan sikre brukerperspektivet.

Undertegnede stilte et tilsvarende spørsmål til helseministeren den 27.05.2015 og ministeren svarte at han hadde gitt Helsedirektoratet et oppdrag om å gå igjennom finansieringsordningene som vil gi bedre samarbeidsløsninger mellom sykehusene og kommunene, samt utfordringene med stønadsdager og opplæringspenger.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Etter arbeidsmiljøloven og folketrygdloven har yrkesaktive foreldre rett til permisjon fra jobb med lønnskompensasjon i forbindelse med barns sykdom gjennom blant annet omsorgspenger og opplæringspenger.

Yrkesaktive foreldre har rett til omsorgspenger (sykt-barn-dager) ved fravær fra arbeidet for å ha tilsyn og pleie med syke barn. Retten gjelder fram til barnet er 12 år, men likevel til 18 år hvis barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet. Det ytes 10 dager for inntil to barn per yrkesaktive forelder, og 15 dager for flere enn to barn. Dagene dobles ved aleneomsorg. Det ytes i tillegg 10 dager for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn (utvidet rett til omsorgspenger). Arbeidsgiver dekker de 10 første dagene, men kan få refusjon for antall dager som overstiger 10. Omsorgspenger kan også ytes dersom man på grunn av barnets sykdom må delta på ulike oppfølgingsmøter med f.eks. lege, fysioterapeut og annet helsepersonell. I tilfeller hvor man er borte fra arbeid noen timer per dag, må den enkelte arbeidstaker avtale med sin arbeidsgiver om halve dager kan brukes.

Opplæringspenger kan ytes til den som har omsorg for barn med en funksjonshemming eller en langvarig sykdom, dersom vedkommende gjennomgår opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller deltar på foreldrekurs ved offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Det er et vilkår at opplæringen er nødvendig for at foreldrene kan ta seg av og behandle barnet. Det er ingen aldersgrense eller tidsbegrensning på ytelsen.

Opplæringspenger beregnes som sykepenger. Det innebærer at det blant annet stilles krav om at man må ha tapt minst 20 prosent av arbeidsinntekt. Arbeids- og velferdsetaten vurderer inntektstapet ut fra om forelderen har redusert inntekt på minst 20 prosent per uke, på samme måte som ved sykepenger. Opplæringspenger kan således innvilges dersom man deltar deler av en dag på opplæring eller kurs, forutsatt at det samlede inntektstapet er 20 prosent per uke.

Det må være en grense på hvor lavt fravær fra arbeidet folketrygden skal kompensere, både av økonomiske og administrative hensyn. Jeg mener det er en rimelig at trygden ikke dekker arbeidsfravær som til sammen er mindre enn 20 prosent per uke.

Jeg minner også om at mange arbeidstakere har mulighet til fleksibel arbeidstid, og har mulighet til å søke om velferdspermisjon med og uten lønn fra arbeidsgiver. Etter arbeidsmiljøloven kan også arbeidstakere ha rett til å få redusert sin arbeidstid ut fra helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner, forutsatt at det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Når avtalt periode med redusert arbeidstid er over, har arbeidstaker rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid.

Jeg kan ikke se representanten i sitt spørsmål har påpekt forhold som tilsier at det er vesentlige hindringer i dagens regelverk for at foreldre kan gi barn nødvendig oppfølging. Jeg mener på denne bakgrunn at gjeldende regelverk på de områdene som representanten trekker fram i sitt spørsmål er tilstrekkelig fleksibelt.