Skriftlig spørsmål fra Terje Aasland (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1390 (2015-2016)
Innlevert: 29.06.2016
Sendt: 29.06.2016
Besvart: 06.07.2016 av olje- og energiminister Tord Lien

Terje Aasland (A)

Spørsmål

Terje Aasland (A): Hvordan mener statsråden at et CCS-anlegg først i 2022 skal kunne bidra til at Norge når sitt nasjonale klimamål for 2020, slik Stortinget har vedtatt?

Begrunnelse

Stortinget vedtok 10. mai, jfr. Innst. 275 (2016-2016) å be regjeringen sikre realisering av minst et CCS-anlegg for å bidra til at Norge når sitt nasjonale klimamål for 2020. Olje- og energiministeren sier til NTB og Dagsnytt 24. juni at gjennomføring av et fullskala demonstrasjonsanlegg for karbonfangst- og lagring ikke vil være på plass før 2022. Mulighetsstudiene som legges frem 4. juli viser ifølge statsråden at anleggene kan bidra til kutt på 1,5 millioner tonn CO2.

Tord Lien (FrP)

Svar

Tord Lien: Regjeringens strategi for arbeidet med CO2-håndtering ble lagt fram i Olje- og energidepartementets Prop. 1S (2014-2015). Strategien omfatter et bredt spekter av aktiviteter, blant annet arbeid med mulige fullskala CO2-håndteringsprosjekter i Norge. Med bakgrunn i strategien gjennomførte Gassnova en utredning av mulige CO2-håndteringsprosjekter som ble lagt fram våren 2015. Denne ble videreført i mulighetsstudiene av fullskala CO2-håndtering i Norge som ble lagt fram 4. juli 2016. Parallelt med mulighetsstudiene er det også gjennomført en konseptvalgutredning etter statens ordning med kvalitetssikring av store prosjekter. Konseptvalgutredningen viser at et fullskalaprosjekt i Norge kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt, men at dette avhenger av at kunnskap og læring fra prosjektet blir spredt til andre prosjekter slik at disse kan få redusert barrierer og kostnader. En forutsetning for at dette kan oppnås er at prosjektet er utviklet etter beste industripraksis slik at en har god kontroll på kostnader og risiko. Basert på industriaktørenes mulighetsstudier legges det derfor opp til å gjennomføre en konsept- og forprosjekteringsfase som skal gi staten og industriaktørene et godt grunnlag til å fatte investeringsbeslutning.

Dersom arbeidet med fullskala CO2-håndtering blir framskyndet risikerer vi å gjennomføre prosjekter uten tilstrekkelig kontroll på kostnader og tidsplan. Det er en risiko jeg ikke ønsker vi skal ta i vårt arbeid med å oppnå målet om å utvikle og demonstrere teknologi for fangst og lagring av CO2 med et spredningspotensial.

Regjeringen vil nå gjøre en vurdering av resultatene i mulighetsstudiene og de videre planer for regjeringens arbeid med fullskala CO2-håndtering vil bli presentert i statsbudsjettet for 2017.

Regjeringens arbeid med å utrede et mulig fullskala CO2-håndteringsprosjekt i Norge har vært basert på den ovennevnte strategien som ble behandlet av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2015. I strategien er ikke realisering av fullskalaambisjonen knyttet til oppfyllelse av norske klimamål i 2020. Med en forsvarlig tidsplan vil ikke prosjektene som er utredet i mulighetsstudien kunne bidra til å nå det nasjonale klimamålet for 2020. Det målet må nås på andre måter.

Stoltenberg-regjeringen valgte å avvikle planleggingen av fullskala CO2-håndtering på Mongstad etter en planleggingsperiode som var sterkt forstyrret av politiske diskusjoner om frister for realisering. Jeg hadde ønsket at vi alle kunne trekke lærdom av dette, og at vi denne gangen kunne samle oss om å arbeide etter en realistisk, industrielt forankret framdriftsplan. Å realisere en fullskala kjede for CO2-håndtering i Norge er krevende nok.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når det gjelder oppfølgingen av vedtaket av 10. mai, jf. innst. 215 (2015-2016).