Skriftlig spørsmål fra Rigmor Andersen Eide (KrF) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1419 (2015-2016)
Innlevert: 04.08.2016
Sendt: 04.08.2016
Rette vedkommende: Kunnskapsministeren
Besvart: 16.08.2016 av kunnskapsminister Elisabeth Vik Aspaker

Rigmor Andersen Eide (KrF)

Spørsmål

Rigmor Andersen Eide (KrF): Hvorfor gis det i dag ikke tilskudd til elevboliger (boliger for borteboere under Videregående opplæring) fra Husbanken, på lik linje med det som gis til studentboliger, og vil ministeren vurdere å endre regelverket på dette området?

Begrunnelse

I disse dager sluttføres inntakene til videregående opplæring, og mange elever starter jakten på et sted å bo. Det er vanskelig å finne oppdaterte tall på hvor mange som er borteboere i videregående opplæring per i dag, men tall fra 2011 tilsier at det på landsbasis er over 30.000 hybelboere i videregående opplæring. Regjeringens forslag om å lovfeste fritt skolevalg over fylkesgrensene kan øke dette tallet noe.

Noen elever velger å bli borteboere utfra ønsket om en bestemt utdanning. Flertallet av borteboerne er likevel ungdom som må flytte, fordi avstanden til nærmeste videregående skole er for lang til at dagpendling er mulig. I Finnmark og Nordland er om lag en tredel av alle ungdommer i videregående opplæring borteboere, men også i Sogn og Fjordane og i Nord-Trøndelag er reiseavstandsindeksene svært høye og borteboerne mange.

Årsakene til frafall i videregående skole er mange, men en tydelig risikofaktor er likevel nettopp hybelliv i ung alder. Dette er påpekt generelt i SINTEF-rapporten «Intet menneske er en øy» fra 2007, og ytterligere konkretisert i rapporten «Bortvalg og gjennomstrømming i videregående skole i Finnmark» fra Norut (2009). Her vises det til at frafallet blant borteboerne i Finnmark er om lag dobbelt så høy som hos hjemmeboerne.

Erfaringer fra Troms fylke, der man har vært bevisst de utfordringene borteboere har og har søkt å gi disse ekstra tett oppfølging fra skolenes side, er at man ser best resultater der man kan tilby elevhjem/internater. Her kan elevene tilbys måltider og sosiale aktiviteter, samt fysisk nærhet til skole og kommunale sentra.

Økonomi, endringer i skolestruktur og behov for betydelige oppgraderinger i foreldet bygningsmasse gjør imidlertid at stadig mer av dette tilbudet fases ut. Dermed blir elevene blir i stadig større grad henvist til det private leiemarkedet. I konkurranse med mer bemidlede studenter blir botilbudet gjerne av lav standard og utenfor sentrumskjernene, noe som igjen gir utfordringer for elever uten førerkort i distrikter med lite utviklet kollektivtilbud.

Signalene fra Troms er at det er vanskelig å finne en innretning for finansiering av oppgradering og nybygg av elevboliger, da tilskudds-ordningene ikke er innrettet mot dette formålet. Det virker også relativt uforståelig at det i dagens regelverk gis tilskudd til studentboliger og ikke til elevboliger.

Husbankens ordning med tilskudd på 37,5 % av totalrammen på studentboliger skal «bidra til et mer forutsigbart og rimelig boligtilbud for studenter». Det er umiddelbart vanskelig å se det annerledes enn at elever i utgangspunktet er en svakere stilt part enn studentene, både med tanke på økonomi, behov for skolenært botilbud og trygge, forutsigbare rammer rundt bostedet.

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Svar

Elisabeth Vik Aspaker: Videregående opplæring skiller seg fra høyere utdanning på flere måter, og jeg kan ikke se at det ut fra dagens situasjon er behov for å innføre en tilskuddsordning for elevboliger.

Fylkeskommunen har plikt til å ha et videregående opplæringstilbud til alle ungdommer som er bosatt i fylket. I de fleste tilfeller har derfor ungdommer mulighet til å velge en skole hvor de fortsatt kan bo hjemme hos foreldrene. I tilfeller der reiseveien er så lang eller så uhensiktsmessig at eleven i praksis blir nødt til å flytte nærmere skolen, skal fylkeskommunen hjelpe til med å skaffe eleven et sted å bo. Dersom det ikke er mulig å skaffe et sted å bo for elevene innenfor en avstand der det er mulig med daglig skyss til en av de fylkeskommunale skolene, følger det av opplæringsloven at fylkeskommunen må bygge elevboliger. Fylkeskommunen har ikke plikt til å dekke elevens boutgifter, men elever i videregående opplæring som bor hjemmefra, kan ha rett på bostipend gjennom Lånekassen.

Tilskudd til studentboliger skal sikre etablering av boliger for studenter i høyere utdanning. Studentboliger er et supplement til det private boligmarkedet og de aller fleste studenter bor privat. Tilskuddet fra staten dekker en andel av kostnadene og det resterende må studentsamskipnadene og studentboligstiftelsene betale selv, som i praksis vi si studentene.

For elever i videregående opplæring sikres etablering av boliger ved at fylkeskommunene har plikt til å bygge elevhjem dersom det ikke er mulig å skaffe et sted å bo for elevene i nærheten av skolen. Jeg forutsetter dessuten at fylkeskommunene er opptatt av å ivareta «borteboere» og etablerer gode ordninger for disse elevene. Fylkeskommunene kan ivareta disse elevene gjennom oppfølging og veiledning og fylkeskommunene kan også bygge elevhjem i tilfeller hvor dette ikke er påkrevd etter loven dersom de mener dette er hensiktsmessig.

Lovendringen om friere skolevalg vil gi ungdommer større frihet til å velge videregående skoler i andre fylker. I noen tilfeller vil dette kunne innebære at ungdommer vil velge å flytte hjemmefra. I andre tilfeller vil friere skolevalg kunne bidra til at ungdommer kan fortsette å bo hjemme fordi de får plass på skoler i andre fylker som ligger nærmere hjemmet enn skolene i eget fylke. Uansett vil lovendringen på kort sikt ikke medføre vesentlige endringer i inntaket mellom fylkene da kapasiteten på den enkelte skolen vil begrense inntaket av gjesteelever. På lengre sikt kan det bli større endringer, og departementet vil følge med på denne utviklingen.