Skriftlig spørsmål fra Heidi Greni (Sp) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1440 (2015-2016)
Innlevert: 11.08.2016
Sendt: 12.08.2016
Besvart: 22.08.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Heidi Greni (Sp)

Spørsmål

Heidi Greni (Sp): Det er bred enighet om at det er viktig for integreringen at flyktninger kommer raskest mulig i arbeid. Dette lykkes samfunnet dårlig med i dag. I 2011 ble 13 pst. av den totale arbeidsinnsatsen i jordbruket utført av arbeidsinnvandrere. En stor del av denne innsatsen vil kunne være egnet for flyktninger uten formalkompetanse om det legges til rette for det.
Vil statsråden vurdere initiativ overfor NAV og jordbruket for å etablere et tilrettelagt samarbeid for å tilby arbeid for flyktninger?

Begrunnelse

Det norske arbeidsmarkedet har få stillinger for ufaglærte. Alt for mange flyktninger som gjerne vil arbeide for å forsørge seg selv, møter et stengt arbeidsmarked. Målsettingen om å få flyktningene i arbeid må møtes med tiltak for å tilrettelegge for kontakt mellom relevante arbeidsgivere og flyktningene.
Jordbruket sysselsetter mange arbeidsinnvandrere, særlig i innhøstingssesongen. Det bør settes som mål at en større del av denne arbeidsinnsatsen rekrutteres fra arbeidssøkende flyktninger. Mitt inntrykk er at NAV i dag i liten grad setter inn ressurser for å stimulere flyktninger til å søke arbeid i primærnæringene. Jeg er kjent med at enkelte initiativer om arbeid for flyktninger i landbruket har blitt hindret av NAVs regler for avstand til servicefunksjoner. Sjøl om avstand til boligområdene skaper transportutfordringer og det ofte vil være slik at det søkes etter sesongarbeidskraft, vil jordbruket kunne tilby verdifull arbeidstrening som kan gjøre det lettere å få annet arbeid senere.
Utfordringene kan løses dersom det er vilje til det.
Jeg mener statsråden bør bidra til å etablere et samarbeid mellom NAV og jordbrukets organisasjoner for å gi flyktninger arbeid i jordbruket.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Regjeringen vil legge til rette for at flyktninger raskere kan delta i arbeidslivet og bli i stand til å forsørge seg selv. Tidlig og aktiv innsats er vesentlig for å lykkes med dette. I Meld. St. 30 (2015-2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk, har regjeringen lagt fram strategier og tiltak som skal bidra til at innvandrere med fluktbakgrunn kommer raskere i jobb eller utdanning. Tiden i asylmottak skal utnyttes mer effektivt og introduksjonsprogrammet skal gjøres mer arbeidsrettet. Arbeids- og velferdsetaten skal komme tidligere inn og bidra med sin arbeidsmarkedsfaglige kompetanse i samarbeidet med kommunene om planlegging og gjennomføring av introduksjonsprogrammet.
Regjeringen ser positivt på å bruke grønn sektor som arena for integrering av flyktninger, og har gjennom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) arbeidet opp mot denne sektoren på flere områder. Jordbruk, fiske og skogbruk står for en viktig del av arbeidskraftsbehovet i flere av landets kommuner og regioner, og inngår som en naturlig del av IMDis regionale strategier. Det er flere prosjekter og initiativ som skal bidra til at flyktninger kan rekrutteres inn i jobber i jordbruket, samt prosjekter som gir flyktninger arbeidstrening i jordbruket. Et eksempel er «Integrering av flyktninger – opplæring og arbeidserfaring innen grønn sektor» som er et programforslag initiert av Norskog og stiftelsen Sana. Høsten 2016 igangsettes et forprosjekt som er finansiert gjennom tilskuddsmidler fra IMDi. Målsettingen er å bidra til integrering gjennom opplæring og arbeid innen primærnæringene, med utgangspunkt i arbeidskraftsbehovet lokalt og regionalt. Fylkeslagene i Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag spiller en avgjørende rolle for å rekruttere og forankre prosjektet i næringen. Jeg skal selv snart besøke Stange kommune i Hedmark for å lære mer om dette prosjektet.
Et annet eksempel er at regionrådet for Fjellregionen, som består av åtte kommuner, i 2016 igangsetter et kommunalt utviklingsprosjekt som kobler det regionale sysselsettingsbehovet innen grønn sektor med språk- og arbeidspraksis i introduksjonsprogrammet for flyktninger. Et av hovedmålene i Fjellregionen er å sondere mulighetene for et utdanningsløp innen sektoren, hvor målgruppen flyktninger inngår.
Arbeidsgiver står i utgangspunktet fritt i rekrutteringen av sesongarbeidskraft, også fra land utenfor EU/EØS, forutsatt at vilkårene i regelverket er oppfylt. Oppholdstillatelse til sesongarbeid gir arbeidstakere fra land utenfor EU/EØS som ikke fyller kravene til oppholdstillatelse som faglært, anledning til å ta arbeid innen sesongbasert virksomhet i jordbruks- eller skogbruksnæringen. Tillatelsen gis for inntil seks måneder som kan fordeles på flere tillatelser hos samme arbeidsgiver eller forskjellige arbeidsgivere. Det er et vilkår at arbeidstakeren er omfattet av en kvote satt av Arbeids- og velfredsdirektoratet. Kvoten for 2016 er på 2 500 sesongarbeidstillatelser. Asylsøkere med rett til midlertidig arbeidstillatelse kan tilby sin arbeidskraft til sesongbasert virksomhet, og de som har fått oppholdstillatelse vil normalt kunne ta et hvilket som helst arbeid.
Som sagt er regjeringen positiv til å bruke grønn sektor og primærnæringen for øvrig som arena for integrering av flyktninger og vil spre erfaringer fra de igangsatte prosjektene til hele landet.