Skriftlig spørsmål fra Freddy de Ruiter (A) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1472 (2015-2016)
Innlevert: 22.08.2016
Sendt: 22.08.2016
Besvart: 29.08.2016 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Freddy de Ruiter (A)

Spørsmål

Freddy de Ruiter (A): I en del barnevernssaker blir hovedpersonen selv, nemlig barnet ikke hørt, slik lovverket uttrykkelig slår fast. Slik er også tilfellet med gutten på 15 år med Downs syndrom og autisme som ble flyttet bort fra sin fostermor grunnet uenighet mellom henne og barnevernet om nødvendig avlastning i hjemmet. Fylkesmannen har slått fast at gutten ikke er blitt hørt.
Hvordan kan statsråden sikre at lovbruddet i denne konkrete saken og i andre liknende saker, ikke bare fører til endring av rutiner, men at de barna det er begått lovbrudd mot, slik som denne gutten, blir hørt?

Begrunnelse

Det skulle være en selvfølge at når tilsyn avdekker lovbrudd, så må disse også rettes opp overfor de menneskene som er blitt utsatt for lovbruddene. Da er det ikke tilstrekkelig med systemendringer og skjerping av rutiner, for liknende saker i fremtiden.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Barnets rett til å bli hørt er en grunnleggende rettighet som er nedfelt både i Grunnloven, barnekonvensjonen og barnevernloven. Barn har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og barnets mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Barns rett til medvirkning i barnevernssaker er styrket de siste årene, særlig etter 2014, da medvirkningsbestemmelsen i barnevernloven ble endret. For å gi hjelp som er til barnets beste, er barnevernet forpliktet til å legge til rette for samtale med barnet, og lytte til hva barnet utrykker.
Jeg kan ikke kommentere den konkrete saken det henvises til, ettersom jeg som statsråd ikke kan gå inn i vurderingen av enkeltsaker.
Det er Statens helsetilsyn som har det overordnede faglige ansvaret for tilsyn med kommunens barneverntjeneste. Statens helsetilsyn er et faglig uavhengig organ. Fylkesmannen har ansvaret for å utføre tilsyn med at kommunene ivaretar sine lovpålagte oppgaver etter barnevernloven. Dersom fylkesmannen i forbindelse med en tilsynssak avdekker lovbrudd, skal kommunen følges opp, slik at tilsvarende lovbrudd ikke skal skje på nytt. Kommunen har på sin side ansvar for å rette lovbrudd som er påpekt av fylkesmannen. Tilsynet skal ikke avsluttes før fylkesmannen vurderer at kommunen har rettet lovbruddet, og at kommunen fremover vil ivareta sine oppgaver i samsvar med aktuelle lov- og forskriftskrav.
Hvorvidt det i enkeltsaker er mulig å rette opp et lovbrudd i ettertid, vil avhenge av hvilken type lovbrudd som har skjedd, og hva saken gjelder. Det må derfor vurderes konkret om de tiltak barneverntjenesten iverksetter som ledd i oppfølgingen av et lovbrudd, også skal gjelde for den aktuelle saken. Det vil være aktuelt der en endring har en reell betydning for barnet.
Dersom lovbruddet er at et barn ikke har fått medvirke i sin sak, kan fylkesmannen som ledd i oppfølgingen av lovbruddet be barneverntjenesten snakke med barnet. Enkelte barnevernssaker er imidlertid av en slik karakter at det, av hensyn til barnet, ikke kan gjøres endringer. Å få sagt sin mening kan likevel ha en egenverdi for barnet, selv om ikke sakens endelige utfall kan påvirkes. Det må derfor gjøres en konkret vurdering av om det vil være til barnets beste å innhente barnets synspunkt i spørsmål som allerede er avgjort, selv om det er klart at barnets uttalelse ikke vil kunne føre til endring.
Representanten tar opp et viktig tema. På bakgrunn av spørsmålet vil jeg ta kontakt med Statens helsetilsyn og be dem vurdere om det er grunn til å endre retningslinjene for oppfølging av tilsyn.