Skriftlig spørsmål fra Eirik Sivertsen (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1520 (2015-2016)
Innlevert: 01.09.2016
Sendt: 01.09.2016
Besvart: 08.09.2016 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Eirik Sivertsen (A)

Spørsmål

Eirik Sivertsen (A): Mener statsråden at de vurderinger som framkommer i Luftfartstilsynets tertialrapporter, årsrapporter mv for 2014 og 2015 om ressurssituasjonen i tilsynet og dermed tilsynets evne til å gjennomføre de oppgaver de er pålagt, ikke er relevant informasjon for Stortinget når de årlige statsbudsjettene ble behandlet?

Begrunnelse

Jeg viser til statsrådens svar på spørsmål 1453. Statsråden svarer ikke på dette. I stedet vises det blant annet til at Stortinget er informert om at det er gjennomført benchmarking av tilsynets virksomhet. Det er derfor grunnlag for ytterligere spørsmål om saken.

Det grunnleggende, og opplagte, er at Stortinget som bevilgende myndighet er avhengig av at informasjonen fra departementene er av høy kvalitet for å opplyse saken tilstrekkelig. Spørsmålet i denne saken er om Stortinget ville fattet de bevilgningsvedtak som ble gjort knyttet til Luftfartstilsynets budsjetter for 2015 og 2016, dersom Stortinget var gjort kjent med de bekymringer som varsles i tilsynets tertial- og årsrapporter. Spørsmålet er videre hvorfor ikke statsråden valgte å opplyse om dette i saksframlegget for Stortinget.

Relevant i denne sammenheng er blant annet årsrapporten for 2014, lagt fram første halvår 2015, hvor det framkommer at:

«Det har altså oppstått en utilsiktet ubalanse med hensyn til oppgaver/aktiviteter kontra driftsmidler. Samtidig har det oppstått en utilsiktet dreining av ressursbruken mot regelverksarbeid sett i forhold til tilsyn.

For å kunne følge utviklingen i luftfarten og eventuelt sette inn målrettede tiltak er det nødvendig med en styrking av budsjettet. Konsekvensene av å videreføre 2015 budsjettrammen til 2016 vil bli at nødvendig utvikling blir vesentlig bremset, og at Luftfartstilsynets evne til å gjennomføre tilsynsaktiviteter i en luftfart i sterk endring blir utfordret. Deltagelse i internasjonale prosesser vil også kunne bli påvirket negativt.»

For egen del ville jeg vurdert disse opplysningene som høyst relevante for behandlingen av tilsynets budsjett for 2016.

Arbeiderpartiet mener at det også for tilsynenes del må underlegges krav om effektiv ressursbruk. Men i lys av de utfordringer tilsynet har med en sektor i betydelig endring, stiller jeg spørsmål om hvor klokt det er å skulle gjennomføre krevende effektiviseringsprosesser nå med den ressurssituasjonen luftfartstilsynet opplever.

Effektivisering og omstilling har også en kostnad, blant annet dersom det tas grep for økt digitalisering i virksomheten. Tilsynet skriver i sin årsrapport for 2016 at «En videreføring av flate budsjettrammer vil ikke gi rom for å investere i det omfang og tempo som vi anser nødvendig, og dermed blir gevinstrealisering forsinket med flere år. Vi kan også komme til å oppleve resultater av utviklingstrekk som vi ikke har kapasitet eller kompetanse til å overskue eller ta tak i tilfredsstillende.» Statsråden fremhever i sitt svar at det er flertall for en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform på Stortinget. Jeg skal i denne omgang ikke polemisere over resultatene av regjeringens arbeid på dette området. Men jeg stiller spørsmål ved om ikke Stortinget i oppfølgingen av denne reformen, burde vært informert om at manglende midler til tilsynet vil forsinke effektiviseringsprosessen og dermed gevinstrealiseringen ved de tiltak som er planlagt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Jeg er opptatt av at Stortinget skal ha tilgjengelig all relevant informasjon når det tar stilling til statsbudsjettet. Luftfartstilsynet orienterte departementet i etatsstyringsdialogen i desember 2013 om flat budsjettutvikling samtidig med økt oppgaveportefølje. Luftfartstilsynet viste da til at dersom budsjettbehovet ikke ble imøtekommet, ville evnen til å føre tilsyn, adgangskontroll og regelverksutvikling bli redusert over tid. I sin presentasjon av virksomheten i 2014 orienterte luftfartsdirektøren i etatsstyringsmøte i januar 2015 om at virksomhetstilsynene var utført i henhold til krav og planer, og at Luftfartstilsynet ikke hadde avdekket alvorlige avvik. Luftfartstilsynet har også gjennom hele min periode som statsråd meddelt at de vurderer at flysikkerheten er tilfredsstillende.

Dersom det hadde vært ansett et særskilt behov for økte bevilgninger så ville Stortinget blitt orientert om det i budsjettproposisjonen. Jeg viser nedenfor til det som ble rapportert til Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettene for 2015 og 2016.

I Prop. 1 S (2014-2015) ble Stortinget orientert om at arbeidet med flysikkerhet blir prioritert og at tilsynsaktivitet innenfor områdene flyplass og flysikring vil prioriteres. I budsjettforslaget for 2015 ble det lagt opp til en bevilgningsmessig økning til Luftfartstilsynets aktivitet innenfor området innlands helikoptersikkerhet, jf. oppfølgingen av "Sikkerhetsstudie innlandshelikopter". I Prop. 1 S (2015-2016) ble Stortinget orientert om at sikkerheten i norsk luftfart for kommersiell trafikk ligger i verdenstoppen, men at ulykkesfrekvensen fortsatt var for høy innenfor innlands helikoptertrafikk. Luftfartstilsynet hadde gjennom 2014 økt innsatsen for å effektivisere driften.

I 2017 har jeg lagt vekt på Luftfartstilsynets innmeldte behov for midler til sitt digitaliseringsarbeid og vil komme tilbake til Stortinget med en omtale av dette i budsjettet.