Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1568 (2015-2016)
Innlevert: 08.09.2016
Sendt: 09.09.2016
Besvart: 15.09.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I svar på skriftlig spørsmål 1276 sier statsråden at norsk praksis når der gjelder retur til Afghanistan og Irak nå er i samsvar andre land i Europa. Faktiske tall fra det europeiske asylbyrået EASO viser at Norge har mye strengere praksis enn resten av EU og at statsrådens svar derfor ikke stemmer. Norge gir opphold til 10 % av irakere, mot 60 % i resten av Europa. 47 % av afghaneren får opphold i EU, mot 25 % i Norge.
Hvorfor er norsk praksis nå strengere enn andre europeiske land?

Begrunnelse

I Klassekampen den 5. september 2016 melder de at tall fra det europeiske asylbyrået EASO viser at Norge nå har en strengere praksis enn resten av EU ved returer til Irak og Afghanistan. Norge gir opphold til 10 % av irakere, mot 60 % i resten av Europa. 47 % av afghaneren får opphold i EU, mot 25 % i Norge.

I et skriftlig spørsmål fra juli i år svarer statsråden følgende på spørsmål om

«UDI har i løpet av det siste året hatt en grundig gjennomgang av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan og praksis for asylsøkere derfra. Direktoratet konsentrerte seg særlig om hvilken rettslig terskel som skal gjelde ved vurderingen av om sikkerhetssituasjonen i et område er så alvorlig at enhver fra dette området vil ha krav på beskyttelse.

Gjennomgangen viste at UDI har lagt en lavere terskel til grunn enn hva relevante rettskilder, herunder praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), andre lands praksis og EUs statusdirektiv skulle tilsi. UDI har som følge av dette besluttet å heve terskelen for når et område i Afghanistan skal anses som generelt utrygt. Det er derfor ikke en endring av faktagrunnlaget som er årsaken til at flere afghanske enslige, mindreårige asylsøkere nå vil kunne få avslag på søknaden om beskyttelse.»

Det virker merkverdig at andre lands praksis skal være gjeldende for norsk praksis, når fasit viser at norsk praksis er mye strengere enn europeisk praksis.

Det er heller ingen forhold på bakken i Afghanistans som skulle tilsi at forholdene der er blitt tryggere nå enn før, tvert imot.

Direktør ved Prio uttalte senest mandag 5. september at Afghanistan er blitt farligere. Dette er en vurdering som ikke henger sammen med Norges holdning til hvor trygt eller ikke trygt det er i Afghanistan.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Det er verken mulig eller et mål i seg selv at Norge skal ha en asylpraksis som er lik den som føres i alle andre europeiske land. Det sentrale for Regjeringen er at norsk praksis er i overensstemmelse med nasjonalt regelverk, internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av, relevant rettspraksis og andre sammenliknbare lands praksis. Som kjent er det store forskjeller i Europa hva gjelder asylsystemer, fagkompetanse og erfaring. Norsk utlendingsforvaltning har høy kompetanse både når det gjelder landkunnskap og asylrettslige vurderinger. Andre lands praksis er primært interessant for Norge dersom landene har systemer som er sammenlignbare med det norske og landene etter vår vurdering holder samme faglige nivå som Norge.

EASO-statistikken speiler hele Europa, og her vil det naturlig kunne være noen forskjeller i håndteringen av asylsøkere. Samtidig er det ikke alltid slik at innvilgelsesprosenten er en god målestokk for å si noe om praksis. Landene i Europa mottar asylsøkere fra ulike opprinnelsesland, ulike områder i samme opprinnelsesland og ulike grupper i samfunnet (forskjeller i kjønn, alder, helse osv.). Det er ikke gitt at de med størst beskyttelsesbehov er de som tar den lange veien til Norge. EASO-tallene er for øvrig avgrenset i tid og vil derfor påvirkes både av hvor mange saker landene har behandlet og hvilke prioriteringer landene gjør. UDI er av Justis- og beredskapsdepartementet pålagt å prioritere behandlingen av asylsøknader som ligger an til avslag. En slik prioritering vil gi høye avslagstall for noen grupper i gitte perioder.

Når det gjelder Afghanistan og Irak foretok Justis- og beredskapsdepartementet i vår en grundig gjennomgang av norsk asylpraksis sammenlignet med noen utvalgte europeiske land. Gjennomgangen fokuserte på de objektive vurderinger landene gjør av hvilke områder som anses som trygge/utrygge, hvilke grupper som er særlig utsatte for overgrep og muligheten for internflukt. Gjennomgangen viste høy grad av sammenfallende vurderinger av beskyttelses-behovet for søkere fra Irak og Afghanistan. De mindre forskjellene vi fant tilsier ikke at det skulle bli noe vesentlig utslag på innvilgelsesprosenten, forutsatt at søkerne i de aktuelle landene har en relativt lik profil. Jeg føler meg derfor trygg på at norsk praksis for disse to landene er i samsvar med andre europeiske land som det er naturlig å sammenligne med.

For øvrig vil jeg vise til mitt svar av 17. juni d.å. på skriftlig spørsmål nr. 1276 om UDIs endring av asylpraksis for Afghanistan. I den forbindelse vil jeg presisere at svaret ikke berørte norsk Irak-praksis. Representantens henvisning til dette medfører derfor ikke riktighet. Som det fremgår av nevnte svar har UDI hevet den rettslige terskelen som skal gjelde ved vurderingen av om sikkerhetssituasjonen i et område er så alvorlig at enhver fra dette området vil ha krav på beskyttelse. Ved å heve terskelen er mange av de områdene som tidligere ble ansett som generelt utrygge i Afghanistan ikke lenger vurdert slik, noe som igjen innebærer at det i større grad enn tidligere foretas en individuell vurdering av søkerens beskyttelsesbehov. Endringen har gitt Norge en asylpraksis for Afghanistan som sammenfaller bedre med praksis i de land vi sammenligner oss med.