Skriftlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1574 (2015-2016)
Innlevert: 09.09.2016
Sendt: 09.09.2016
Besvart: 15.09.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Hvor stor andel av Helse Sørøst RHF sitt forskningsbudsjett går i 2016 til Sykehuset Innlandet HF og hvor mange av de 48 kommunene i Oppland og Hedmark deltok i kliniske studier i 2015?

Begrunnelse

HelseOmsorg21-stratgien slår fast at det er «et betydelig behov og potensiale for økt omfang av forskning og innovasjon i helse- og omsorgstjenestene». Endring i demografiske forhold gjør at kommunene vil stå overfor store utfordringer for å møte morgendagens helse- og omsorgsbehov.

I de kommende tiårene vil en større andel av helse- og omsorgstjenestene utføres i kommunene, sykdomsbildet vil bli mer sammensatt og pasienter vil bli tidligere utskrevet fra sykehusene.

Norge har forpliktet seg til en målsetting om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme kroniske sykdommer med 25 % innen 2025. Det vil måtte legges større vekt på helsefremmende arbeid, rehabilitering og folkehelseperspektivet. For best mulig å mote disse utfordringene må det satses systematisk og målrettet på kvalitets- og kompetanseutvikling, og det må gjennomføres nødvendige strukturelle tiltak for å legge til rette for økt forskningsaktivitet og innovasjon.

Det er en betydelig skjevhet i ressursbruken innenfor helse- og omsorgsforskningen. For spesialisthelsetjenesten ble det i statsbudsjettet for 2014 øremerket til sammen 628 mill. kroner til forskning i regi av de regionale helseforetakene (RHF). I tillegg velger flere RHFer å finansiere en ytterligere forskningsaktivitet innenfor de ordinære budsjettrammene, samt at de deltar i kliniske studier i samarbeid med eksterne aktører. Tilsvarende finansiering av forskning i kommunesektoren eksisterer ikke. Som en konsekvens av dette er det også naturlig å tro at spesialisthelsetjenesten «drar fra» i form av økende andel personell med formell forskningskompetanse. En manglende finansiering av forskning i kommunesektoren gir interesse- og verdikonflikter som også kan ha etiske implikasjoner.

I tillegg til en svært stor skjevhet i FoU-innsatsen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten, er det også en geografisk skjevhet i innsatsen i og med at det er de regionale helseforetakene med universitetssykehus som står for den største delen av forskningen i spesialisthelsetjenesten. Oppland og Hedmark, i spesialisthelsetjenesten organisert som Sykehuset Innlandet HF, får en relativt liten andel av de øremerkede midlene. Det regionale forskningsfondet er magert og kommunene deltar i svært liten grad i kliniske studier og forskning.

Paradokskalt, men heldigvis, har regionen en av de største private aktørene innen kliniske studier i allmennhelse i hele Norge, M3 Helse AS, i sin midte.

Antall kliniske studier med medikament-utprøving er mer enn halvert de 20 siste årene i Norge. Mens medikamentbruken er mer enn doblet. I samme periode har vi gjennomført fastlegereform, sykehusreform og samhandlingsreform i det offentlige. Innsatsen i sykehussektoren har økt fra vel 50 mrd. kr i 2002 til 140 mrd. kr i 2016.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Forskning er en av helseforetakenes fire lovpålagte oppgaver. Hovedformålet med forskning i helsetjenesten er å bidra til høy kvalitet i pasientbehandlingen. Forskning i helseforetakene finansieres både gjennom basistilskuddet til de regionale helseforetakene og et eget øremerket tilskudd til forskning som fordeles de regionale helseforetakene basert på forskningsresultater. I tillegg finansieres forskning gjennom eksterne finansieringskilder, herunder Norges forskningsråd, EU og industrifinansiert forskning.

Jeg har fått opplyst fra Helse Sør-Øst RHF at Sykehuset Innlandet i sine budsjetter for 2016 har avsatt ca. 43 mill. kroner til forskning. I tillegg kommer forskningsmidler fra eksterne kilder. De siste tilgjengelige tallene som inkluderer eksterne forskningsmidler, er fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) sin kartlegging av ressursbruk for 2014. Da var ressursbruken til forskning ved Sykehuset Innlandet 57,4 mill. kroner, noe som utgjorde 0,8 % av totale driftsutgifter ved helseforetaket. Til sammenligning var gjennomsnittet av ressursbruk til forskning for alle helseforetak uten universitetsfunksjoner og private, ideelle sykehus 1,0 %. Den totale ressursbruken til forskning i Helse Sør-Øst var i 2014 på 2 047 mill. kroner. Sykehuset Innlandets andel av ressursbruken til forskning i Helse Sør-Øst var på 2,8 %.

Representanten Kjenseth peker på nedgangen i kliniske studier de siste tjue årene. Jeg deler representantens bekymring for denne nedgangen. Regjeringen har et mål om at flere norske pasienter skal få tilgang til utprøvende behandling, og regjeringen har derfor gjennom Legemiddelmeldingen og oppfølgingen av HelseOmsorg21-strategien gjennomført en rekke tiltak som legger til rette for dette. Fra 2016 er det etablert et eget program for klinisk behandlingsforskning i de regionale helseforetakene. Formålet er å finansiere nasjonale kliniske multisenterstudier med deltakelse fra alle de regionale helseforetakene. Vi har også annonsert at vi vil etablere en nasjonal database over kliniske studier i de regionale helseforetakene. Dette vil gi økt informasjon og oversikt over kliniske studier i spesialisthelsetjenesten. Denne databasen er fremdeles under utvikling.

Når det gjelder Sykehuset Innlandet, rapporterer teknologioverføringsselskapet i Helse Sør-Øst, Inven2, at det i 2015 ved de seks sykehuslokalisasjonene i helseforetaket var inngått i alt 39 avtaler knyttet til industrifinansierte kliniske studier (Hamar 12, Lillehammer 11, Kongsvinger 7, Gjøvik 4, Tynset 3, Elverum 2) med deltakelse av pasienter fra mange kommuner i området. Siden enkelte studier utføres ved flere lokalisasjoner er antallet unike studier noe lavere enn 39. Sykehuset Innlandet var i 2015 blant de helseforetak i Helse Sør-Øst utenom universitetssykehusene med størst aktivitet knyttet til oppdragsfinansierte kliniske studier. I tillegg finansierer Norges forskningsråd 7 prosjekter der Sykehuset Innlandet er partner. Alle disse er kliniske studier. Det finnes i dag ingen rapportering som gir oversikt over kliniske studier som pågår den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller hvor mange pasienter bosatt i de to fylkene som deltar i kliniske studier i andre helseforetak.

Representanten Kjenseth peker videre på at det er stor ulikhet i ressursinnsatsen når det gjelder forskningsinnsatsen innenfor forskning i spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene. For å legge til rette for økt forskning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene vil Regjeringen i tråd med føringer i regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien bygge et kunnskapssystem for forskning rettet mot de kommunale tjenestene. Viktige tiltak vil bl.a. være etableringen av et kommunalt bruker- og pasientregister. Gjennom de tre helseforskningsprogrammene i Forskningsrådet, som er finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet, er det lagt til rette for finansiering av forskning rettet inn mot kunnskapsbehov i kommunene. Jeg er også kjent med at HelseOmsorg21 rådet har forskning i den kommunale helse- og omsorgssektoren som et av sine viktige oppfølgingsområder.