Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1580 (2015-2016)
Innlevert: 09.09.2016
Sendt: 12.09.2016
Besvart: 20.09.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan departementet opplyse om antall og andel legevaktsleger som henholdsvis har allmennlegekompetanse, annen kompetanse og/eller er under spesialisering og hvor mange som er engasjert fast og som vikarer, og hvordan dette fordeler seg på landets 19 fylker og dersom disse svarene ikke foreligger vil departementet igangsette en kartlegging?

Begrunnelse

I høringsnotat: Krav om at leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal være spesialist i allmennmedisin eller under spesialisering oppgir regjeringen på side 7:

I følge Helsedirektoratets siste årsverk statistikk for leger i helse- og omsorgstjenesten var om lag 57 prosent av fastlegene spesialister i allmennmedisin. I tillegg kommer om lag 20-25 prosent som er under spesialisering i allmennmedisin. Basert på usikre anslag er trolig om lag 80 prosent av 4500 fastleger spesialister i allmennmedisin eller under spesialisering. Økningen i andelen spesialister blant fastlegene har den senere tid flatet ut. I absolutte tall er det stadig en økning i antallet spesialister blant fastlegene, men på grunn av mange nye fastleger de senere årene har andelen fastleger som er spesialister gått noe ned. Statistikken over antallet spesialister i allmennmedisin tilknyttet øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester er ikke like god som for kommunale fastleger. Trolig er tallene nokså like, ettersom det ofte er fastlegene som utfører andre allmennlegeoppgaver i kommunen i bistillinger.

Spørsmålsstilleren mener det ikke kan innføres nye kompetansekrav basert på antagelser.

Det er like viktig å ha presis informasjon om personell i øvrig kommunal helse- og omsorgstjeneste, herunder legevakt, som i fastlegestillinger. Høringsnotatet åpner også for unntaksordning for 2 måneders vikariater og da er det av avgjørende betydning å vite hvor stor andel vikarene i dag utgjør.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er enig med representanten i at det er viktig å ha oversikt over situasjonen i hele allmennlegetjenesten, det vil si over legeressursene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Men jeg er uenig i at vi ikke har tilstrekkelig oversikt til å kunne foreslå at alle leger som skal arbeide i den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør være spesialister i allmennmedisin eller under spesialisering. Selv om vi i dag ikke har like gode data på alle områder, er dette et felt vi følger nøye med på. Som jeg skriver i høringsnotatet om spesialistutdanning, er det gjerne de samme legene som utøver fastlegevirksomhet som utfører andre allmennlegeoppgaver i kommunen og som vi ønsker at i størst mulig grad skal delta i legevakt. Som en del av fastlegeavtalen kan kommunen pålegge legen å delta i andre allmennlegeoppgaver, for eksempel i sykehjem eller i helsestasjon. Fastlegen plikter også å delta i kommunalt organisert legevakttjeneste.

Representanten etterspør spesielt en oversikt over antall og andel av leger med ulik kompetanse som deltar i legevakt. Vi har til nå ikke hatt en fullstendig systematisk registrering av kompetanse hos legevaktleger. De data som finnes er basert på refusjonskrav til Helseøkonomiforvaltningen (Helfo). Ettersom det de siste årene har vært åpnet for at den enkelte kommune kan stå som avsender av refusjonskrav for legevaktarbeid, har det i registeret vært mange såkalt "uidentifiserte leger", og informasjonen både om antall unike leger som deltar i legevakt og om hvilken kompetanse disse legene har, har vært begrenset.

For å få med informasjon om behandlende legevaktlege, er meldingsformatet til Helfo endret, og kommuner og legevakter er bedt om å påføre navn på utførende lege på refusjonskrav som sendes Helfo fra 1.1. 2016. Det er gitt en endelig frist til 1.1. 2017 for å få dette på plass.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) publiserer årlig Årsstatistikk fra legevakt basert på refusjonsdata til Helfo. Et metodisk problem knyttet til registrering av legers deltakelse i legevakt har vært det stadig økende antallet "uidentifiserte leger". I 2015 ble 55,5 pst. av alle legevaktkontakter med identifiserte vaktleger utført av fastleger mot 45,3 pst. året før. 21,3 pst. av kontaktene med identifiserte leger ble utført av spesialist i allmennmedisin. Denne statistikken vil altså bli mer fullstendig fra og med 2016.

Når det gjelder antallet vaktleger, vil dette variere fra år til år avhengig av legevaktorganisering og hvor mange legevaktleger det enkelte legevaktdistrikt har til disposisjon som kan dele på vaktene. Uttrekk gjort av Helfo i september 2016 viser at 5067 leger ble registrert med refusjonskrav for legevakt i 2015, og at det hittil i 2016 er registrert 4723 utøvende leger i legevakt.

I forbindelse med arbeidet med ny akuttmedisinforskrift var det behov for kunnskap om hvilken kompetanse vaktlegene hadde. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin gjorde en kartlegging av "lege på vakt i går kveld" (2012) som Helsedirektoratet bearbeidet. Beregningene viste at rundt 55 pst. av legevaktene ble dekket av fastleger, rundt 5 pst. av sykehusleger/godkjente spesialister, rundt 20 pst. av turnusleger og rundt 20 pst. av forskjellige typer vikarer, hvorav halvparten ble ansett å ikke være kvalifiserte til å ha selvstendig legevakt uten bakvakt. Sammen med turnuslegene ble det lagt til grunn at rundt 30 pst. av legevaktene ble dekket av leger som ikke oppfylte de minimumskrav til kompetanse departementet mente var en forutsetning for god kvalitet i legevakttjenesten.

Representanten etterspør blant annet informasjon om situasjonen i fylkene. I arbeidet med ny akuttmedisinforskrift var det også ønskelig å få et bilde av hvordan kompetansen fordeler seg utover i landet, med tanke på mulige konsekvenser for rekruttering av leger til små- og utkant-kommuner. Helsedirektoratet med bistand fra Nklm vurderte at den beste kompetanseindikatoren var spesialitet i allmennmedisin. Basert på data fra Helfo fra 2010 viste analysen en tydelig tendens til at spesialiseringen blant fastlegene økte med størrelsen og sentraliteten på kommunen. Utviklingen fra 2006-2011 viste at spesialister i allmennmedisin utførte en stadig mindre andel av legevaktarbeidet. Relativt sett tok spesialister i de minste kommunene en større andel av legevaktene enn spesialister i sentrale strøk. Dette kan forklares med at legevakt er mer integrert i øvrig allmennlegevirksomhet i små- og utkantkommuner. Dataene viste at nedgangen i vaktdeltakelse blant spesialister i allmennmedisin var størst i de minste kommunene. Det var følgelig små- og utkantkommuner som ville få størst utfordringer når det skulle stilles nasjonale krav til grunnkompetanse for å ha selvstendig legevakt uten bakvakt.

Dette tok jeg hensyn til da forskriften ble fastsatt våren 2015. Det ble vedtatt en overgangsordning på tre år fram til 1. mai 2018 for kravet til grunnkompetanse for lege. Denne løsningen ble valgt etter høringsrunden fordi store deler av kommunesektoren og KS var bekymret for kostnader, gjennomførbarhet og bærekraft i tjenesten spesielt dersom kravet til grunnkompetanse for lege ble for strengt.

Akuttmedisinforskriften inneholder også en unntaksbestemmelse som vil være aktuell å benytte etter overgangsperioden. Unntaksbestemmelsen harmonerer/må ses i sammenheng med tilsvarende bestemmelser i forskrift om veiledet tjeneste for allmennleger og forslaget i forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som representanten viser til.

Når det gjelder bruk av vikarer i fastlegeordningen, viser fastlegestatistikken fra Helsedirektoratet/Helfo at rundt 4 pst. av fastlegepraksisene hvert kvartal er betjent av vikar. I tillegg kommer vikarer ved fravær i kortere perioder som dekkes ved kollegiale fraværsordninger. Også fastlegelister uten fast lege betjenes oftest av en vikar. Disse hjemlene ligger ofte i distriktskommuner med rekrutteringsutfordringer, og vikariatene er ofte kortvarige. Ved utgangen av første kvartal 2016 var 1,2 pst. av fastlegehjemlene uten fast lege.

Representanten er bekymret for at det foreslås nye kompetansekrav ut fra for dårlig kjennskap til kompetansesituasjonen. Jeg mener gjennomgangen over nettopp viser at vi har den nødvendige oversikt, og at vi med forslaget om spesialistutdanning som nå er sendt på høring, tar høyde for de ulike rammevilkår i forskjellige deler av landet vårt.

Kommunene og legevaktene er nå i full gang med å tilpasse seg de nye kompetansekravene i akuttmedisinforskriften. Nye kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering utlyses i høst. Jeg har også gitt Helsedirektoratet i oppdrag, i dialog med KS, å følge med på i hvilken grad bestemmelsene i akuttmedisinforskriften etterleves, med spesiell vekt på kompetanse- og personellutviklingen og på prosesser og tiltak i kommunene. Oppdraget har frist 31. januar 2018.

Som et ledd i dette oppdraget planlegger Helsedirektoratet og Nklm å utføre en kartlegging rundt årsskiftet 2016/2017 av status ved legevaktene når det gjelder grunnkompetanse og gjennomføring av kurs. Helsedirektoratet opplyser at det også pågår kartlegginger i flere kommuner og i Telemark fylke.

Som det går fram foran, er det i Norge gjerne de samme allmennlegene som deltar i fastlegevirksomhet, legevaktarbeid og som utfører andre allmennlegeoppgaver i kommunen. God kompetanse hos disse legene er viktig for kvaliteten i tjenestene. Forslaget som nå er sendt på høring med krav om at leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal være spesialister i allmennmedisin eller under spesialisering, harmonerer med krav som allerede stilles i akuttmedisinforskriften og vil på sikt bidra til å styrke både fastlegeordningen og legevakttjenesten og kvaliteten på andre allmenlegeoppgaver.