Skriftlig spørsmål fra Terje Aasland (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1597 (2015-2016)
Innlevert: 14.09.2016
Sendt: 15.09.2016
Besvart: 22.09.2016 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Terje Aasland (A)

Spørsmål

Terje Aasland (A): I forbindelse med høringen på forslag til ny avtale mellom Norge og Finland om forvaltning av laksefiske i Tanavassdraget er det blitt kjent gjennom høringsinnspillene at Tanalovens bestemmelser ikke har blitt ivaretatt for å sikre det lokale forvaltningsorganet innflytelse på forvaltningen i Tanavassdraget.
Kan jeg be statsråden redegjøre for og gi en vurdering av legaliteten i forslag til ny avtale for fiske i Tanavassdraget?

Begrunnelse

Klima- og miljødepartementet sendte forslag til ny avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget på høring 30.6.2016. Forslaget er basert på forhandlinger som har pågått siden 2012, og som nå er avsluttet. Høringen ble avsluttet den 12.8.2016 og saken ligger nå til behandling i departementet.
Ved en gjennomgang av høringssvarene har jeg merket meg at det anførers at elvedalsbefolkningens tradisjonelle kunnskap om naturlige forhold som kan påvirke laksebestanden(e) ikke har vært en del av kunnskapsgrunnlaget for forhandlingene. Både kunnskap og erfaring er viktig for utarbeidelse av ny avtale. Derfor vil det være av interesse å få en oversikt over hvilke aktive tiltak som er gjort av departementet for å fremskaffe kunnskap som har dannet grunnlag for forhandlingene.
Jeg har merket meg at Tanavassdragets Fiskeforvaltning skriver i sin høringsuttalelse at et helt sentralt punkt i selve overenskomsten ikke ble behandlet på det siste forhandlingsmøtet hvor Tanavassdragets Fiskeforvaltning deltok, 19.og 20. mai d.å. Jeg ber derfor statsråden redegjøre for om hvordan det lokale forvaltningsorganet har blitt sikret den innflytelse på forvaltningen som Tanaloven forutsetter.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Jeg legger til grunn at representanten Lien Aasland spør om Tanavassdragets fiskeforvaltning har vært sikret mulighet for innflytelse i forhandlingene med Finland om en ny avtale om fisket i Tanavassdraget, jf. Tanaloven § 6 tredje ledd der det heter at slike forhandlinger skal skje i samråd med Tanavassdragets fiskeforvaltning og Sametinget.
Tanavassdragets fiskeforvaltning har hatt to medlemmer i den norske delegasjonen til forhandlingene med Finland om fisket i Tanavassdraget. Forvaltningsorganet har således deltatt i alle forhandlingsmøter og hatt tilgang til alle forhandlingsdokumenter. Alle spørsmål har vært grundig diskutert med Tanavassdragets fiskeforvaltning gjennom hele prosessen, og de lokale delegasjonsmedlemmene fra Norge og Finland har ved flere anledninger også blitt bedt om og lagt frem felles forslag til nye fiskeregler. Dette har også medvirket vesentlig til et norsk-finsk forslag som også Tanavassdragets fiskeforvaltning stilte seg bak i november 2015, og som fiskereglene i avtaleutkastet langt på vei er basert på. Fiskereglene og avtalen ble videre grundig diskutert med nye medlemmer fra Tanavassdragets fiskeforvaltning forut for og under det siste forhandlingsmøtet i mai 2016. Tanavassdragets fiskeforvaltnings synspunkter var derfor godt kjent i forkant av enigheten med Finland i juni i år.
På denne bakgrunn mener jeg det ikke er tvil om at Tanalovens krav om samråd er oppfylt i forhandlingsprosessen. Jeg vil også bemerke at avtaleutkastet innebærer at Tanavassdragets fiskeforvaltning vil ha en sentral rolle og være sterkt involvert i den fremtidige forvaltningen av vassdraget.