Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:1638 (2015-2016)
Innlevert: 22.09.2016
Sendt: 23.09.2016
Besvart: 04.10.2016 av fiskeriminister Per Sandberg

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Norge er en verdensledende sjømatnasjon basert på naturgitte fortrinn, solide næringer, god forvaltning og høy forskningsaktivitet. Sjømat er viktig i et godt kosthold. En naturlig ambisjon bør være å sikre at Norge er en ledende kunnskaps- og forskningsnasjon på sammenheng mellom sjømat og helse. Norge har lang tradisjon på å bidra med konkrete tiltak for å bedre global helse.
Hva gjør fiskeriministeren for å fremme sjømat i en global helse og matutfordring?

Per Sandberg (FrP)

Svar

Per Sandberg: Jeg takker for dette viktige spørsmålet fra stortingsrepresentant Grung. Global helse og matutfordring handler blant annet om matsikkerhet, ernæring og bærekraft. Vi må arbeide for å sikre nok sunn og trygg mat, i dag og i årene som kommer.
Bærekraftig fiskeri og akvakultur har en viktig, men ikke fullt ut anerkjent rolle når det gjelder matsikkerhet og ernæring. Jeg ser det som en sentral oppgave å følge opp anbefalingen fra FNs matsikkerhetskomité (CFS) om å gi fisken den plassen den bør ha i arbeidet med matsikkerhet og ernæring. Dette tar jeg opp i både internasjonale og bilaterale sammenhenger. For eksempel fremhever vi sjømaten i arbeidet med oppfølgingen av FNs bærekraftsmål nr. 2 og i arbeidet med FN resolusjonen Decade of Action on Nutrition (2016-2025), som begge handler om å bekjempe feilernæring og sikre sunt kosthold for alle.
Diskusjoner rundt bruken av havet dreier seg ofte om økonomiske eller miljømessige spørsmål. Fiskens ernæringsmessige helseegenskaper og havet som et ernæringsrikt matfat havner av og til mer i bakgrunnen. Jeg er opptatt av at dette blir vektlagt i større grad, både ut fra et mat- og helseperspektiv, men også for at de utfordringene vi står overfor når det gjelder det marine miljøet, skal bli viet tilstrekkelig oppmerksomhet og bli diskutert på en mer nyansert måte. Norge har kunnskap og kompetanse til å spille en viktig rolle globalt. Vi kan bidra til oppmerksomhet om sjømatens rolle som inntektskilde og mat, dens ernæringsmessige og helsefremmende effekter og fakta om bærekraftig forvaltning av fiskeri- og akvakulturproduksjon.
Min rolle som fiskeriminister er blant annet å legge til rette for uavhengig forskning og kunnskap om sammenheng mellom sjømat og helse, å sørge for dokumentasjon for å sikre sunn og trygg sjømat samt å bidra til at vi kan spise mer sjømat i tråd med helsemyndighetenes kostråd. For eksempel ved å fremme forskning som legger til rette for markedstilpasning og økt vareutvalg samt sjømattiltak for barn og unge for å bidra til at nye generasjoner spiser mer fisk i fremtiden.
Fisk er mat og havet er matfat. Vi har en ambisjon om å være en verdensledende havnasjon og bidra til en grønn fremtid. Arbeidet med den globale helse- og matutfordringen må også ses i sammenheng med utarbeidelse av politikk for bioøkonomi og strategi for utnyttelse av havressursene. Nærings- og fiskeridepartementet har også en ordning med tilskudd til sjømattiltak som skal bidra til økt konsum av sjømat hos barn og unge. Videre vil regjeringen i statsbudsjettet for 2017 foreslå å bevilge midler til test- og demonstrasjonsfasiliteter (katapult-sentre). For fiskeribransjen kan dette dekke behov for testbistand for å utnytte restråstoff bedre. Hele fisken må i større grad utnyttes fordi dette bidrar til mer mat, fôr og andre produkter og bærekraftig utnyttelse av en knapp ressurs i global sammenheng.
Norge har betydelig og internasjonalt anerkjent forskningskompetanse innenfor bærekraftig fiskeri og havbruk, sjømat og ernæring. Denne kunnskapen er avgjørende i vårt internasjonale arbeid. I global sammenheng er det viktig å spre kunnskap om sammenhengene mellom sjømat og helse, om overvåking og trygg mat, om arbeidet med å redusere matsvinn og om bærekraftig produksjon i hele verdikjeden for fisk.