Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til statsministeren

Dokument nr. 15:1652 (2015-2016)
Innlevert: 26.09.2016
Sendt: 26.09.2016
Rette vedkommende: Fiskeriministeren
Besvart: 03.10.2016 av fiskeriminister Per Sandberg

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Har regjeringen innført en ny praksis for å unngå høringer og normal demokratisk behandling av politiske saker, og på hvilken måte vil statsministeren sikre fullgod utredning av konsekvensene av regjeringens politikk når man omgår normal, demokratisk fremgangsmåte for saker som åpenbart reelt sett kommer fra regjeringen?

Begrunnelse

Våren 2015 behandlet Stortinget regjeringens stortingsmelding om kongekrabbeforvaltningen etter en omfattende prosess med offentlig debatt, og muligheter for lokalsamfunn og næringsinteresser til å fremme sitt syn. Regjeringen la overfor Stortinget til grunn at hovedprinsippene i kongekrabbeforvaltningen skulle videreføres, det vil si at man skal hindre videre spredning av kongekrabben med fritt fiske vest for Nordkapp. I det kommersielle fangstområdet øst for Nordkapp skal fisket fortsatt forbeholdes lokale fiskere i den minste kystflåten, da det er de som må leve med de negative konsekvensene av at kongekrabben har etablert seg der. Dette synet ble bekreftet av fiskeriminister Per Sandberg overfor Stortinget så seint som i april i år, der han avviste å gjøre endringer i adgangen til det kommersielle fisket av hensynet til lønnsomheten for fiskerne fra Nordkapp og østover.
I forrige uke annonserte imidlertid statssekretær Ronny Berg i Nærings- og fiskeridepartementet at det likevel planlegges å gjøre endringer i adgangen til det kommersielle kongekrabbefisket øst for Nordkapp, ved at fiskerne fra Vest-Finnmark også skal ha adgang til dette fisket. Endringene skal etter planen tre i kraft fra 1. januar 2017. Selv om dette blir offentliggjort av en representant for regjeringen, så sier statssekretæren ifølge media at forslaget om endringene skal fremmes som et representantforslag fra Høyre og FrP sine representanter.
Endringene slik de er presentert, vil innebære betydelig reduserte kvoter og inntektsmuligheter for den lokale minste flåten fra Nordkapp og østover. Det er derfor oppsiktsvekkende at regjeringen vil gjøre denne typen endringer uten å følge alminnelige krav til høring og saksbehandling før saken legges fram for Stortinget. Jeg vil gjerne vite om statsministeren er komfortabel med denne måten å gå frem på, og om dette er en praksis vi kan forvente oss på flere politikkområder.

Per Sandberg (FrP)

Svar

Per Sandberg: Det fremgår av begrunnelsen for spørsmålet at dette gjelder diskusjonen om hvem som skal få adgang til å delta i kongekrabbefisket i det kvoteregulerte området.
Våren 2015 la regjeringen frem Meld. St.17 (2014-2015) Evaluering av forvaltningen av kongekrabbe. Meldingen beskriver erfaringer med den todelte forvaltningen av kongekrabbe vi har hatt siden 2008, hvor målsetningen har vært å begrense videre spredning av kongekrabbe i norske havområder vest for 26°Ø og samtidig legge til rette for næringsutvikling og sysselsetting i et kvoteregulert område øst for 26°Ø. I meldingen ble det sagt at det er et mål å forvalte bestanden på den måten som gir høyest mulig verdi for samfunnet, og at dette målet også må ligge til grunn for vurderingen av reguleringer i fisket, herunder vilkårene for å delta i fisket etter kongekrabbe og kvotefordeling.
I Meld. St.17 (2014-2015) var vilkår for adgang til å delta, samt spesifikt om også fartøy fra Måsøy kommune skulle få adgang til det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe, ett av flere spørsmål som ble vurdert. Det ble da konkludert med at det frie fisket etter kongekrabbe i vest har ført til gode fangstinntekter for de som har satset på dette, spesielt i Måsøy kommune, og at det er en risiko for at økt deltakelse i det kvoteregulerte området ville føre til dårligere lønnsomhet. Regjeringen foreslo da å ikke gjøre endringer i adgangskriteriene for det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe, herunder økt deltakelse i fisket.
Vi har nå signalisert at det kan åpnes for at flere fartøy fra Finnmark skal få adgang til å fiske kongekrabbe i det kvoteregulerte området i Øst-Finnmark. Det er flere grunner til at vi ønsker å gå inn i denne problemstillingen nå. Det har det siste året kommet innspill om at også fartøy fra Vest-Finnmark bør få adgang til å fange kongekrabbe i det kvoteregulerte området. Man er også plaget med kongekrabben i Vest-Finnmark, og i tillegg utøves det periodevis et intensivt desimeringsfiske i områder i Vest-Finnmark som er til fortrengsel for utøvelsen av andre tradisjonelle fiskerier. Dette uten at det frie kongekrabbefisket i Vest-Finnmark gir muligheter som kan sies å kompensere for ulempene. Det er videre erfart at forskjellen i driftsmulighetene for fartøyeiere fra vestfylket og fra østfylket har medført en uheldig situasjon, ved at fartøyeiere kan flytte fra vest- til østfylket bare for å forbedre sitt driftsgrunnlag. Dette gir også en viss risiko for proforma-flyttinger, med de uheldige konsekvenser det i tilfelle får også utenfor reguleringen av kongekrabbehøstingen.
På denne bakgrunn er det et relevant tiltak å slippe fartøyene i vest inn i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe i Øst-Finnmark, et fiske som Stortinget har fastsatt skal innbefatte de som er berørt av kongekrabbens inntreden og kompensere for ødelagte fiskerier. Stortinget har også gitt sin tilslutning til at vi skal ha en forvaltning av kongekrabben som gir høyest verdi for samfunnet, og at vurderingen av reguleringer i fisket, herunder deltakelse i fisket, ligger innenfor en slik målsetning. Dette spørsmålet vil bli gjenstand for høring i Fiskeridirektoratets ordinære høring av reguleringen for 2017, som er under forberedelse. Det vil altså bli gjenstand for en slik vanlig, offentlig behandling.