Jenny Klinge (Sp): Som er ledd i politireformen pågår det nå lokale prosesser som skal bidra til å avgjøre tjenestestedstrukturen i politiet. I lys av Stortingets klare føringer om kommunenes medvirkning og innflytelse i denne prosessen:
Vil justisministeren revurdere avslaget han gav kommunene som ba om lengre høringsfrist, og eventuelt hvorfor ikke?
Begrunnelse
Jeg viser til brev av 30.08.16 fra 26 kommuner i Agder, signert av fem regionrådsledere som sitter i styringsgruppen for nærpolitireformen. Brevet er adressert til justisministeren, og det bes om utsatt høringsfrist i forbindelse med lokalisering av tjenestesteder i politiet. Flere av kommunene hadde betenkeligheter knyttet til høringsfristen på seks uker. Kommunelovens regler om saksutredning og saksfremlegg krever en viss tid i seg selv. For noen kommuner ville dette gi så lite tid som kun en uke til forberedelser. Det sier seg selv at dette er alt for kort tid til å sikre en forsvarlig og god prosess, hvor kommunene får fatte informerte og gode valg for sine innbyggere.
Lokaliseringen av tjenestesteder i politiet er en sak som er svært viktig for kommunene. I flere politidistrikt ble kun medlemmer fra regionrådene inviterte til å sitte i styringsgruppene som skulle utforme forslag til tjenestestedstruktur. Da det ble påpekt at dette ikke var i tråd med Stortinget sine føringer om at berørte kommuner skulle få sitte i styringsgruppene, ble det blant annet vist til at kommunene skulle få medvirke gjennom høringsprosessene. I lys av Stortingets klare føringer om kommunenes medvirkning og innflytelse i denne prosessen, er det derfor påfallende dersom kommunenes ønsker om lengre høringsfrist ikke blir imøtekommet av justisministeren.
Jeg mener at kommunene må få tilstrekkelig tid til å gjøre nødvendig politisk arbeid i denne prosessen. En utsettelse av høringsfristen vil kunne sikre en bedre og grundigere prosess, i tillegg til at dette kan begrense antall klagesaker i etterkant.