Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1672 (2015-2016)
Innlevert: 30.09.2016
Sendt: 30.09.2016
Besvart: 10.10.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan statsråden informere stortinget om hvordan stortingets krav om geriatrisk kompetanse på alle store akuttsykehus blir fulgt opp, hvor mange geriatere som da må utdannes og hvordan dette sikres, og kan statsråden gi en oversikt over geriatrisk kompetanse og utvikling av geriaterstillinger nasjonalt og ved alle store akuttsykehus, og hvilke planer som de store sykehusene har for økning i geriaterstillinger?

Begrunnelse

Stortinget fastslo i Innst. 2006 S (2015-2016) Nasjonal Helse- og sykehusplan at alle store akuttsykehus skal ha geriatrisk kompetanse. En samlet Helse- og omsorgskomite skrev:

«Komiteen viser til at demografiske forhold, og særlig utviklingen i antall eldre og flere innvandrere, levevaner og bedret helsetilstand i befolkningen generelt, fører til et endret sykdomsmønster. Det blir viktig med spesialister med bred kompetanse i front både i kommune- og spesialisthelsetjenesten, som kan ta ansvar for helheten i diagnostikk, behandling og oppfølging av de vanligste sykdommene og sykdomskombinasjonene. Det blir også viktig å styrke den geriatriske kompetansen i alle deler av helsetjenesten.

Komiteen viser til at eldre lever lenger og oftere med lidelser som medfører økt medisinering. Det er viktig med kunnskap om sykdomsbilder hos eldre, og riktig medisinering og god samhandling med de kommunale tjenestene som følger pasientene til daglig. Store akuttsykehus skal ha geriatrisk kompetanse for å møte disse utfordringene.»

I avtalen mellom regjeringspartiene og Venstre om Nasjonal helse- og sykehusplan står det:

"Eldre lever stadig og oftere med lidelser og derav økt medisinering. Det er viktig med kunnskap om sykdomsbilder hos eldre og riktig medisinering og god samhandling med de kommunale tjenestene som følger pasientene til daglig. Store akutt sykehus skal ha geriatrisk kompetanse for å møte disse utfordringene."

Nå etterlyser fagmiljøene oppfølging av Stortingets innstilling og regjeringspartienes avtale.

Både fra forskerhold og praksis etterlyses økt kunnskap om eldre og deres helse i alle deler av helsetjenesten. Spørsmålsstilleren mener alle store akuttsykehus bør ha egen geriatrisk avdeling. Dette vil gi bedre pasientbehandling og pasientsikkerhet for eldre pasienter ved norske sykehus. Det vil gi utvikling i de geriatriske fagmiljøene som også vil komme resten av helsetjenesten til gode. Det er betydelig behov for kunnskapsoverføring og samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten om eldre og helse.

Ifølge nors geriatriforening (ABC nyheter 26/9-16) er det behov for minst 60 nye geriatristillinger for å dekke et minimum.

Det bes derfor om å få en oversikt over hvor arbeidet med å styrke den geriatriske kompetansen i de store akuttsykehusene står.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Representanten Toppe tar opp et viktig tema. Nasjonal helse- og sykehusplan viser at det vil bli et økende antall eldre med flere diagnoser og behov for langvarig oppfølging. For å gi et økende antall eldre pasienter god behandling og oppfølging i helsetjenesten, er vi avhengig av mange ulike profesjoner, både dem med den spisse kompetansen og dem med den brede kompetansen.

Geriatere har en kompetanse som er viktig på fremtidens sykehus. Relativt få blir godkjent som spesialister i geriatri i Norge. Geriatri har vært meldt som en sårbar spesialitet fra de regionale helseforetakene. Den geriatriske virksomheten ved sykehusene er i endring, og det er organisert på ulike måter. Regionale helseforetak har ansvar for å sørge for tilstrekkelig kompetanse og forsvarlige tjenestetilbud i spesialisthelsetjenesten, dette omfatter også geriatrisk kompetanse. Mange steder oppleves utfordringer både med å utdanne nye geriatere og med rekruttering til spesialiststillinger. Dette er en kjent problemstilling som det jobbes med. I regelverket for spesialistutdanning av leger er det gitt en dispensasjonsadgang for at tjeneste ved relevante utdanningssteder, som sykehjem, skal kunne gi uttelling for spesialiseringen. Dette er gjort bl.a. for å bedre rekruttering av geriatere. Tiltaket vil i tillegg bidra til å styrke kontakten mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Ulike tiltak er satt inn og vurderes i helseforetakene, tilpasset regionenes behov. Flere helseforetak har vært opptatt av å ansette leger i spesialisering for å styrke rekrutteringen til faget, noe som på sikt vil styrke kompetansen. I den sammenheng vil flere søke om å bli utdanningsinstitusjon i grenspesialiteten geriatri.

Geriatrisk kompetanse handler om flere faggrupper enn leger, og det tverrfaglige samarbeidet er viktig for å gi et godt tilbud til pasientene. Når det gjelder sykepleiere med geriatrisk kompetanse har enkelte foretak god tilgang på ferdig utdannende, mens andre trenger flere ansatte med denne fagkompetansen og vil styrke rekrutteringen.

Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med å skaffe oversikt over framtidige kompetansebehov, og har gitt oppdrag til de regionale helseforetakene om å utvikle Nasjonal bemanningsmodell som et verktøy for strategisk planlegging av personell- og kompetansebehov i sykehusene. Helsedirektoratet har oppdrag om å utarbeide årlig oversikt over utvikling i legestillinger som gir grunnlag for analyse og fordeling av legestillinger.

I foretaksmøtet med de regionale helseforetakene 4. mai i år, var sak 7 oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan. Foretaksmøtet viste til Innst. 206 S (2015-2016), jf. Meld. St. 11 (2015-2016) som ble behandlet i Stortinget 17. mars 2016. Av føringer som ble lagt til grunn fra Stortingets behandling av Nasjonal helse- og sykehusplan var blant annet at store akuttsykehus skal ha geriatrisk kompetanse.

Helse- og omsorgsdepartementet følger utviklingen, blant annet gjennom årlig melding og oppfølgingsmøter med de regionale helseforetakene.

Nedenfor gjengis en oversikt over geriatrisk kompetanse og utvikling av geriaterstillinger ved de store akuttsykehusene og hvilke planer de har for økning i geriaterstillinger.

I Helse Sør-Øst har Akershus universitetssykehus 5,2 overlegeårsverk, to besatt med geriatere, en overlege er klar for å søke om godkjent spesialitet i geriatri og to leger er i utdanningspermisjon for gruppe-1 tjeneste til november 2016. Avdelingen sendte i august 2016 søknad om godkjenning for spesialistutdanning med gruppe 2-status. Sykehuset har professorat i geriatri. Ved utlysning av geriatristillinger er det få/ingen søkere med ferdig spesialitet i geriatri. Oslo universitetssykehus har geriatrisk avdeling med 15 overlegestillinger besatt av spesialister i geriatri og 10 utdanningsstillinger for leger i spesialisering. De samarbeider med to kommuner om å utdanne geriatere. De har en stor og bred forskningsaktivitet, også i samarbeid med primærhelsetjenesten. Det er ingen planer om å øke stillingsandelen, de har nødvendig antall for å utvikle fag og tilbud videre.

Sykehuset Telemark har to overlegestillinger i geriatri. De samarbeider med kommunene på geriatriområdet, og geriaterne har en dag hver 14. dag i to kommuner. De har ikke lykkes med å rekruttere en geriater til Notodden sykehus. Sykehuset er for tiden godkjent med seks mnd. tellende tjeneste til spesialiteten i geriatri, men det er utfordrende å motivere yngre leger til å ta spesialiteten tross tydeliggjort behov. I Vestre Vikens strategiplan er styrking av geriatri et prioritert område. Bærum Sykehus har i en årrekke satset på å utvikle og styrke geriatrisk kompetanse. De har en seksjon for geriatri mv med fire overleger i geriatri og to B-gren LIS i faget. Avdelingen er gruppe 1-utdaningsinstitusjon i geriatri. To nevrologer, en 50 pst forskningsstipendiat og en 50 pst postdoc forskningsoverlege er tilknyttet posten. Utdanningskapasiteten er benyttet bl.a. til å utdanne geriatere til de andre sykehusene i foretaket. Drammen sykehus har to overlegestillinger, men det har vært vanskelig å rekruttere kompetente geriatere de siste årene. Det er nå konstituert en erfaren LIS-lege med interesse for og kompetanse i geriatri, og det er ansatt spesialsykepleier i geriatri. De har LIS-leger i utdanning i geriatri hvorav en snart er ferdig. Kongsberg sykehus har 1,5 overlege i geriatri fra 2017 og ved Ringerike sykehus er en overlege i ferd med å avslutte sin spesialistutdanning i geriatri. Sykehuset i Vestfold har 3,05 stilling geriatri besatt og tre LIS som kun mangler gruppe-1 i geriatri før de er ferdige geriatere. Det er derfor på noe sikt potensiale til å øke til 5-6 stillinger for geriatere. Ved Sykehuset Sørlandet har Kristiansand sykehus to overlegestillinger i geriatri, ingen endring siste 15 år og det er ikke konkrete planer om å øke. Utdanningsstillingen i geriatri har vært ubrukt i 6 år. Det sendes søknad til Helsedirektoratet om å gjenopprette gruppe II-status i geriatri. Arendal sykehus har to overlegestillinger besatt av geriatere samt en overlegekompetent lege som har sendt søknad om godkjenning for geriatri ansatt i LIS-stilling fordi sykehus har kun to overlegestillinger. De er godkjent gruppe-II avdeling og ønsker å søke gruppe-I status. De har lege med dr. grad. De har to LIS stillinger (B-gren), en lege som snart er ferdig spesialist i indremedisin og “langtidsplaner” for tre andre leger med flere års indremedisinsk tjeneste som ønsker spesialisering i geriatri og som kan bli ferdige spesialister i geriatri innen relativt få år. Sykehuset Østfold har tre geriatere og to sykepleiere med geriatrisk kompetanse, en med en master i klinisk geriatri våren 2017 og flere hjelpepleiere med geriatrisk kompetanse. Det foreligger ingen umiddelbare planer om ytterligere økning i geriaterstillinger. Lovisenberg Diakonale Sykehus har 3,5 overlegestillinger i geriatri og har ikke planlagt å øke antall geriatere de nærmeste par årene. De forbereder søknad om godkjenning som gruppe-1 utdanningsinstitusjon i geriatri. Diakonhjemmet sykehus har en geriatrisk sengepost med 2,8 overlegestillinger i geriatri samt to B-grens stillinger tilknyttet, 0,8 overlegestilling er professorkompetent. Fagmiljøet er av en størrelsesorden som Handlingsplan geriatri Helse Sør-Øst 2010-2020 betegner som tilstrekkelig for å være levedyktig og bemanningen og antallet senger er innenfor rammen av det handlingsplanen anbefaler ift. opptaksområde.

I Helse Vest har alle de store akuttsykehusene med unntak av Helse Førde spesialister i geriatri. Det har vært en økning i geriatrisk kompetanse i regionen og det er et klart ønske om å øke antall stillinger. Helse Førde har behov for å styrke fagområdet, de har i dag ingen spesialist i geriatri pga. rekrutteringsproblemer. Helse Bergen har to geriatere og ønsker 1-2 stillinger til i 2017. De vil søke om godkjenning som utdanningsinstitusjon. Haraldsplass diakonale sykehus har fem overlegestillinger i geriatri og seks utdanningsstillinger (fire ordinære utdanningsstillinger og to som kombinerer klinikk og forskning. De har ikke planer om økning nå fordi det er noe utfordring med å besette alle overlegestillingene. Helse Fonna har to legespesialister i geriatri og en i utdanningsstilling. Det er behov for å utdanne flere spesialister og styrke kompetansen. Helse Stavanger har fire overlegestillinger i geriatri og fire utdanningsstillinger som benyttes til utdanning av egne kandidater, gruppe 1-tjeneste for andre og gi erfaring i geriatri til andre indremedisinere. Videre utvikling og ivaretakelse av kompetanse i geriatri er viktig, også med sikte på å utdanne for primærhelsetjenesten.

Helse Midt-Norge hadde en gjennomgang av fagmiljøene i regionen i 2012, og geriatere er en av legespesialitetene som den gang ble vurdert som sårbar dersom rekrutteringen ikke ble styrket. Antallet geriatere er doblet i regionen siden det. Det er fortsatt behov for flere geriatere i regionen, samtidig er det nødvendig å bygge opp geriatrisk kompetanse i andre grupper av helsepersonell som sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter. Det regionale helseforetaket er ikke kjent med at det foreligger konkrete planer om å øke antall geriatristillinger i regionen. Helse Nord-Trøndelag har to overlegestillinger og en utdanningsstilling og Helse Møre og Romsdal har fem geriatere. St Olavs Hospital har fire overlegestillinger, tre LIS i B-gren og 1 LIS rotasjon. Dersom alle innsendte spesialistsøknader blir godkjent vil de ha seks ferdige spesialister, totalt ti stillinger.

Helse Nord har totalt åtte geriatere; Nordlandssykehuset, Helgelandssykehuset og Finnmarkssykehuset har en geriater hver, mens Universitetssykehuset Nord-Norge har fem. Rekruttering til eksisterende stillinger for geriatere og til utdanningsstillingene er en utfordring i Helse Nord. Utdanning skjer for tiden kun ved UNN Tromsø og UNN Harstad. Helse Nord har siden 2007 hatt et regionalt utdanningsprogram i geriatri som innebærer et aktivt arbeid for rekruttering og utdanning av geriatere som ønsker å bli værende i regionen etter fullført utdanning. Sentrale elementer i programmet er nettverksbygging, forutsigbare utdanningsløp uten uønskede forsinkelser i spesialiseringen, og mulighet for forskning og fagutvikling. Gevinstene av dette utdanningsprogrammet har ikke vært like gode som de har erfart innen andre fagfelt. Det pågår for tiden et arbeid med utvikling av en regional plan for eldrehelse i Helse Nord. Det gjøres en kartlegging av kompetansen og tilbudet i geriatri i helseforetakene som vil danne grunnlaget for videre utvikling av fagfeltet.