Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:53 (2016-2017)
Innlevert: 12.10.2016
Sendt: 12.10.2016
Besvart: 20.10.2016 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Har regjeringen fått et bedre beslutningsgrunnlag enn den hadde i mars, som gir grunnlag for å avslutte den statlige tilskuddsordningen for økt lærertetthet på ungdomstrinnet, og hva består dette i?

Begrunnelse

I statsbudsjettet varsles det at de om lag 600 øremerkede lærerstillinger som har inngått i forsøksordningen på ungdomstrinnet skal fjernes. I Stortinget 2.mars uttalte kunnskapsministeren følgende: "Så har jeg i ettertid, bl.a. i svar til representanten Lysbakken, sagt at jeg nå ser at den informasjonen vi har tilgjengelig, ikke er god nok til å vurdere betydningen av tilskuddsordningen på best mulig måte". Han sa også at regjeringen "ville vurdere tiltaket i lys av den informasjonen som ligger i GSI, hvor vi får årlige rapporter fra Utdanningsdirektoratet". Videre konkluderte statsråden med følgende: " Så er jeg helt sikker på at når vi får et enda bedre beslutningsgrunnlag, vil diskusjonen mellom SV og regjeringen fortsette om hva som er best bruk av pengene vi skal bruke i skolen. Men vi kan kanskje få enda bedre beslutningsgrunnlag". På denne bakgrunn er det grunn til å stille spørsmål om regjeringen har fått et bedre beslutningsgrunnlag enn den hadde i mars og hva dette består i, siden statsråden nå har foreslått å kutte støtten og avvikle forsøksordningen. Dette et helt år før evalueringen av følgeforskningen foreligger.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Tilskuddet til økt lærertetthet på ungdomstrinnet er en fireårig satsing som ble startet høsten 2013. Skoleåret 2016–2017 er derfor det siste året denne ordningen gjelder, og som en konsekvens av det fases bevilgningen ut. Kommunene som er omfattet av ordningen ble også informert særskilt om dette i tilskuddsbrevet fra Utdanningsdirektoratet våren 2016.
Da ordningen ble iverksatt av forrige regjering var det forutsatt at dette skulle være en tidsbegrenset, fireårig forsøksordning som ble innført for å høste erfaringer. Det er igangsatt en evaluering av tiltaket og første delevalueringsrapport er planlagt til desember i år, og den endelige rapporten kommer i løpet av 2017.
I samsvar med den forrige regjeringens forutsetning om at dette skulle være en midlertidig forsøksordning med avslutning i 2017, har det heller ikke for denne regjeringen vært intensjonen å gjøre akkurat disse lærerstillingene permanente.
Det er ikke i tråd med prinsippene for god styring at staten permanent skal finansiere 573 stillinger øremerket enkeltskoler i 98 kommuner. Skolene som har vært med i ordningen ble valgt ut på bakgrunn av data fra GSI fra skoleåret 2011–2012. Fire år senere kan det være helt andre skoler i andre kommuner som har vel så stort behov for disse midlene.
Vi vet at tiltak som settes inn tidlig i skoleårene har større effekt på elevenes læring, enn tiltak som settes inn sent i opplæringen. Derfor har regjeringen i 2017-budsjettet foreslått å bevilge 150 mill. kroner i kommunerammen til tidlig innsats. Dette tilsvarer 360 mill. kroner for skoleåret 2017-2018.
Dette kommer i tillegg til de om lag 1000 lærerstillingene på 1.–4.trinn som regjeringen, sammen med KrF og Venstre, har bevilget midler til i denne regjeringsperioden. Dette er permanente stillinger, fordelt på alle kommuner. Det gjør kommunene i stand til å prioritere skolen og flere lærere. I forbindelse med dette er det også igangsatt et større forskningsprosjekt for å få kunnskap om hvordan lærertetthet påvirker elevenes læring og læringsmiljøet.