Skriftlig spørsmål fra Camilla Mollatt (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:59 (2016-2017)
Innlevert: 13.10.2016
Sendt: 14.10.2016
Besvart: 24.10.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Camilla Mollatt (FrP)

Spørsmål

Camilla Mollatt (FrP): Kan helseministeren redegjøre for hvor mye mobbing koster det norske samfunnet som følge av depresjon, angst og psykiske lidelser gjennom et livsløp?

Begrunnelse

Samfunnet kunne spart milliarder dersom mobbing ble forebygget i mye større grad enn det vi ser i dag. En stor andel av mobberne og deres ofre er storforbrukere av helse- og omsorgstjenester, i mange tilfeller livet ut.

Olweus-gruppens undersøkelser i 2011 viste at omkring 55.000 elever i norsk grunnskole er utsatt for regelmessig mobbing. Rundt 20.000 elever mobber andre, mens en mindre gruppe på omkring 10.000 elever både mobber og blir mobbet.

Ifølge Folkehelseinstituttet har 140 000 barn og unge undrer 18 år psykiske vansker eller problemer med å fungere i hverdagen. Studier av voksne psykiatriske pasienter rapporterte så mye som halvparten at de var blitt utsatt for mobbing som barn og ungdom.

Forskning viser at det ikke går så bra med mobberne senere i livet, heller. Mobberen er overrepresentert i kriminalstatistikken. Flere utvikler enda større antisosial adferd. Manipulasjonsteknikkene er ikke ulike de psykopatene benytter seg av i resten av samfunnet. Disse menneskene vil fortsette å herje i arbeidslivet, som de gjorde i barnehagen og i skolesystemet. Folk blir langtidssykemeldte på grunn av trakassering og dårlig psykososialt arbeidsmiljø.

Mobbing er overgrep, og har ødelagt tusenvis av liv gjennom generasjoner. Det betenkelige er at mobbetrenden er konstant, og på tross av utallige satsninger og grep som er gjort gjennom de siste årene. Elevundersøkelser viser at mellom 5 og 10 prosent sier at de ikke trives så godt og/eller blir mobbet på skolen, og mørketallene er store. Planer for bedre læringsmiljø fungerer dessverre ikke som forventet. Det mangler med andre ord ikke om vilje og ønske om å endre en ond sirkel fra noen av de politiske partiene i Norge. Det er likevel på tide å tenke nytt, når det vi har prøvd tidligere ikke har ført frem.

Norske kommuner ville nok brukt mer penger på forebyggende arbeid og tenkt nye strategier, dersom de var klar over hvor stor del av deres framtidige budsjetter som vil gå med til å betale prisen for langtidseffektene av mobbingen.

Forskning viser at barna i stor grad arver foreldrenes holdninger, og at mobbing går i arv. Dersom det ikke tas grep kan man bli foreldre til nestegenerasjons mobbere, og sirkelen blir ikke brutt. Ved å innføre kursing av foreldre i hvordan barn utvikler empati, samt å gi bevissthet på egen adferd, vil vi gripe fatt i roten av problemet. Dette kan gjøres via lokale helsestasjoner som følges opp gjennom barnehage og grunnskole. I dag slukker vi mer ”ild” som oppstår i senere barneår, enn å sette inn beredskapen på et tidlig stadium.

Mobbing får alvorlige samfunnsmessige konsekvenser, og er ikke holdbart, verken når vi snakker om menneskelig lidelse eller økonomisk bærekraft. Dersom vi tar tak i dette alvorlige problemet på et tidlig tidspunkt, vil vi med stor sannsynlighet merke færre unge og voksne i psykiatrien.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er ingen tvil om at risiko for å utvikle psykiske helseproblemer er forhøyet blant de som er utsatt for mobbing sammenlignet med dem som ikke er utsatt, og at belastningen er størst når mobbing skjer systematisk og over lang tid. Vi vet også at konsekvensene for den psykiske helsen kan vare over lang tid. Jeg har bedt Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet om å vurdere kostnadene forbundet med mobbing, og hvorvidt en slik estimering ville være forsvarlig basert på de metodene og den kunnskapsstatus vi har i dag. Helsedirektoratet har i rapporten Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2013 anslått totale samfunnskostnader for blant annet psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser til nesten 300 mrd. kr i 2013. Dette rammeverket er det mest nærliggende dersom en skulle estimere samfunnskostnader av mobbing, men det må tas forbehold om anvendelsen av disse estimatene. I Helsedirektoratets rapport om samfunnskostnader er det også vist hvor stor del av den samlede sykdomsbyrden for Norge i 2013 som er tilordnet ulike risikofaktorer. Dette er basert på Folkehelseinstituttets rapport Sykdomsbyrde i Norge 1990 -2013. Sykdomsbyrdeprosjektet i Norge er del av det globale sykdomsbyrdeprosjektet og baserer seg på internasjonale tall også for risikofaktorer. Mobbing som risikofaktor er dessverre ikke en av risikofaktorene som sykdomsbyrden for tiden er fordelt på.

Det er i dag usikkerhet i både kostnadsdata og risikoanslag og jeg må derfor være tilbakeholden med å kvantifisere hvor mye mobbing koster det norske samfunnet. Estimatet vil preges av stor usikkerhet og med betydelige forbehold for anvendelse. Dersom kunnskapen om risikofaktorer blir bedre i kommende år, f.eks. gjennom videre arbeid i det norske sykdomsbyrdeprosjektet, ser jeg ikke bort fra at kostnadsanslag kan fremskaffes.

Men sykdomskostnader gir bare et anslag på hvor stort potensialet er for gevinst dersom det finnes effektive tiltak. Trygge og gode oppvekstsvilkår er et grunnleggende mål i det forebyggende helsearbeidet. Mobbing er et betydelig brudd mot dette målet. Selv om vi mangler anslag på sykdomskostnader, mener jeg at dette ikke er til hinder for å tydelig prioritere systematisk og målrettet innsats for å redusere mobbing som del av det forebyggende arbeidet for å bedre befolkningens psykiske helse og redusere sykdomsbyrden. Nettopp derfor er regjeringen svært opptatt av å fremme psykisk helse og redusere mobbing så tidlig som mulig – både i barnehager, skoler og i arbeidslivet. Dette har vi blant annet omtalt i Folkehelsemeldingen.