Skriftlig spørsmål fra Jorid Juliussen Nordmelan (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:136 (2016-2017)
Innlevert: 27.10.2016
Sendt: 27.10.2016
Besvart: 03.11.2016 av næringsminister Monica Mæland

Jorid Juliussen Nordmelan (A)

Spørsmål

Jorid Juliussen Nordmelan (A): Er Investinors langsiktige avkastningskrav tallfestet, hva er det, hvor mye av det vil kunne reduseres innenfor rammen av EØS-avtalen og hva ville være budsjettkonsekvensen av en slik reduksjon generelt og for skogmidlene spesifikt?

Begrunnelse

Regjeringen har varslet et nytt mandat for Investinor. Krav til avkastning står fortsatt fast. Spesielt skognæringen har pekt på avkastningsreglene som en utfordring for å få nyttiggjort Investinors midler. Stoltenberg II-regjeringen viste stor vilje til å satse på skog- og trenæringene gjennom overføringer til Investinor, men mesteparten av disse midlene fortsatt ubrukt.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: I Meld. St. 27 Et mangfoldig og verdiskapende eierskap (eierskapsmeldingen) fremgår det at Investinor AS er såkalt "kategori 3"-selskap. I denne kategorien inngår selskaper der staten har forretningsmessige mål med eierskapet og hvor det er andre samfunnsmessige begrunnelser for statlig eierskap enn norsk forankring av hovedkontor. Selskapene i denne kategorien driver i konkurranse med andre kommersielle aktører, på forretningsmessig grunnlag.
I eierskapsmeldingen fremgår følgende om statens forventninger til avkastning: "Regjeringen forventer at selskapene i kategori 1-3 leverer markedsmessig avkastning, i tråd med målet om høyest mulig avkastning over tid.". Eierskapsmeldingen viser også til at: "Avkastningsmålene utarbeides spesifikt for hvert enkelt selskap og formidles til selskapene". I samsvar med dette er det utarbeidet et avkastningsmål for Investinor som er formidlet til selskapet. Med avkastningsmål menes den avkastning en investor kan forvente å få over tid tatt hensyn til
risiko. Avkastningsmål per selskap er forretningssensitiv informasjon som ikke offentliggjøres.
Eierskapsmeldingen redegjør også for rammene som settes av EØS-avtalen i tilknytning til fastsettelsen av avkastningskrav, slik at dette ikke skal gi grunnlag for konkurransevridning:

"EØS-avtalen er i utgangspunktet nøytral med hensyn til offentlig og privat eierskap, jf. artikkel 125 og 59 (2). Forbudet mot offentlig støtte i EØS-avtalens artikkel 61 (1) gjelder således også overfor offentlige eide foretak. Dette begrenser regjeringens muligheter til å vektlegge ikke-kommersielle hensyn i eierskapsutøvelsen. For å avgjøre om offentlige midler som tilføres et foretak innebærer offentlig støtte har EU-domstolen og Europakommisjonen utviklet det såkalte markedsinvestorprinsippet. Dersom det offentlige tilfører kapital på andre vilkår enn hva en sammenlignbar privat investor antas å ville ha stilt, kan det tyde på at tilførselen innebærer en økonomisk fordel for det aktuelle foretaket som kan være i strid med reglene om offentlig støtte. Dette innebærer at staten må kreve normal markedsmessig avkastning på kapital som er innskutt i et foretak som opererer i konkurranse med andre. EFTAs Overvåkingsorgan (ESA) påser at statsstøtteregelverket overholdes i Norge."

Det ligger til grunn for regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2017 at det videreførte mandatet til investeringer i skog- og trenæringene samt oppfølgingsinvesteringer innenfor dagens mandat skal følge eierskapspolitikken for forretningsmessige selskap – også slik at reglene for statsstøtte overholdes.