Skriftlig spørsmål fra Freddy de Ruiter (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:142 (2016-2017)
Innlevert: 27.10.2016
Sendt: 28.10.2016
Besvart: 01.11.2016 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Freddy de Ruiter (A)

Spørsmål

Freddy de Ruiter (A): Riksrevisjonen har i sin rapport 21. juni 2016 slått fast at det er et kraftig forbedringspotensiale i tilsynsmyndighetenes arbeid i kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Det er på denne bakgrunn, oppmerksomheten og viktigheten av dette, skuffende å registrere at arbeidstilsynet kun makter i snitt 32 tilsyn hvert år pr. ansatt, dette står i skarp kontrast med f.eks. de regionale verneombudene innenfor bygg og anlegg som gjennomfører 259 tilsyn hvert år pr ansatt.
Hva har statsråden tenkt å gjøre med dette?

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Riksrevisjonenes undersøkelse av myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet (Dokument 3:15 (2015-2016) viser til at Arbeidstilsynet på noen punkter har forbedringspotensialer i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet.
Arbeidslivskriminaliteten er ifølge kontrolletatenes tilbakemeldinger blitt mer omfattende, grovere i karakter og mer sammensatt. Derfor må også innsatsen mot denne formen for kriminalitet være sterk og godt koordinert. Antall tilsyn med sosial dumping eller arbeidslivskriminalitet som tema har økt de senere årene og som det fremgår av blant annet Riksrevisjonens rapport gjennomførte etaten i 2015 8384 tilsyn på dette området. Dette tilsvarer en økning på mer enn 2000 tilsyn fra året før.
I 2015 gjennomførte Arbeidstilsynet total om lag 18 000 tilsyn. Dette tilsvarer en ressursbruk på 11 500 ukeverk. Dette tilsier at det i gjennomsnitt medgår 3,2 dager å gjennomføre ett tilsyn. Dette vil variere alt etter type tilsyn. Gjennomføring av et tilsyn krever både forarbeid/planlegging og etterarbeid. For tilsyn med arbeidslivkriminalitet vil det ofte være behov for betydelig forarbeid knyttet til avdekking av useriøsitet og planlegging av tiltak. I kampen mot arbeidslivskriminalitet er det et utstrakt og godt myndighetssamarbeid mellom Politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten. Samordnet innsats og tilsyn krever også god planlegging.
Jeg vil legge til at Arbeidstilsynet i tillegg til tilsyn også benytter andre virkemidler, herunder særskilte veiledningsaktiviteter og informasjonsarbeid, basert på hva som vil gi best resultat i virksomhetene.
Arbeidstilsynets innsats skal være ressurseffektiv. Innsatsen skal gi effekter i virksomhetene slik at arbeidsgiveransvaret ivaretas og at det arbeides systematisk med å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø. Jeg er derfor opptatt av at ressursene må rettes mot utsatte bransjer/næringer og virksomheter med størst risiko for uforsvarlig eller useriøse arbeidsmiljøforhold. Videre er det vesentlig at Arbeidstilsynet i sin virkemiddelbruk anvender effektive metoder og retter oppmerksomheten mot de mest vesentlige forhold. På den måten vil vi oppnå god prioritering og utnyttelse av Arbeidstilsynets ressurser.
Det er ikke naturlig å sammenligne Arbeidstilsynets virkemiddelbruk med de regionale verneombudenes aktiviteter. Regionale verneombud skal primært bidra til å styrke virksomhetenes vernearbeid og at det opprettes fungerende vernetjenester i tråd med kravene i arbeidsmiljøloven. Regionale verneombud er således ikke en del av tilsynet og driver ikke med tilsynsvirksomhet.