Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Ved St. Olavs hospital skal mange eldre som brekker hofta få dårligere helse og høyere dødelighet fordi det mangler 2,5 mill. Dette på grunn av "effektiviseringskutt" og nye oppgaver uten penger. Likevel gir regjeringen inntrykk av bedre økonomi.
"Helseforetakenes sørge-for-ansvar" til side, har regjeringen ansvar for at disse eldre får et best mulig tilbud?
Begrunnelse
Adresseavisen skriver følgende lørdag 29. oktober:
"Forskning ved St. Olavs Hospital viser at geriatrisk behandling av eldre med hoftebrudd er bra for pasienten og sparer helsekroner. Men sykehuset vil ikke innføre slik behandling."
Videre spør Adressa:
"Blir ikke dette tilbudet til eldre prioritert fordi besparelsene kommer kommunene til gode, og ikke sykehuset?"
Svaret fra klinikksjefen er som følger:
"Nei. Men det er enklere for oss å si ja til nye behandlingsformer som betaler seg selv gjennom stykkprisfinansieringen, enn noe som belaster budsjettet. Hvis vi bruker 2,5 millioner på et ortogeriatrisk team, får vi ikke de pengene tilbake. Det finnes ikke mekanismer som fanger opp forbindelsen mellom sykehusene og primærhelsetjenesten.
Vi får ikke nytte av at kommunene sparer penger på nye behandlingsmetoder."
Klinikksjefen er befriende ærlig. Sånn fungerer markedssystemet. Det er vanskelig å skjønne at man skal kunne kalle et system som fører dette med seg for friskt.