Skriftlig spørsmål fra Bård Vegar Solhjell (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:171 (2016-2017)
Innlevert: 02.11.2016
Sendt: 02.11.2016
Besvart: 15.11.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Bård Vegar Solhjell (SV)

Spørsmål

Bård Vegar Solhjell (SV): Det har blitt rettet alvorlige anklager, som delvis har blitt bekreftet av UD, om at det Eritreiske Informasjonskontoret krever inn ulovlig skatt fra eritreere i Norge og at statsstøttede eritreiske foreninger og trossamfunn ekskluderer medlemmer som er kritiske til det eritreiske regimet.
Er det igangsatt etterforskning av disse forholdene, og vil statsråden gjøre noen tiltak for å sikre at den ulovlige praksisen ved kontoret opphører?

Begrunnelse

Finansavisen avslørte i august 2016 at det Eritreiske Informasjonskontoret i Karl Johans gate krevde inn 2-prosent skatt av eritreere i Norge, i strid med norsk og internasjonal lov. Kontoret utga seg for å være en ambassade, og krevde pengene fra eritreere for å utstede papirer. Utenriksminister Børge Brende har fordømt praksisen, og tydeliggjort at kontoret på ingen måte er en ambassade. Det er positivt. Bakgrunnen for spørsmålet til justisministeren er at dette kontoret fortsatt opererer, selv etter kritikken fra UD. Gitt at dette kontoret fortsatt krever inn ulovlig skatt fra innbyggere i Norge, vil vi vite om ikke justisministeren selv mener det er naturlig at staten etterforsker disse forholdene nærmere.

I tillegg har en rekke eritreere og støtteorganisasjoner for det eritreiske miljøet kommet med svært alvorlige anklager mot eritreiske foreninger og trossamfunn som mottar statsstøtte fra Norge. De har vist til dokumentasjon som tyder på at eritreere som har kritiske ytringer mot diktaturet i Eritrea er ekskludert fra foreningene, med den offisielle begrunnelsen at de forstyrrer orden på møtene.

Hvis anklagene stemmer gis disse organisasjonene statsstøtte på delvis falske premisser, ved at de egentlig fungerer som støttespillere til det eritreiske diktaturet og knebler kritiske røster. Det er derfor viktig å undersøke dette nærmere.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: I flere år har det foreligget opplysninger om at eritreere i eksil er pålagt å betale 2 % av sin inntekt til eritreiske myndigheter. I følge Landinfo (Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon) skjer dette ved at eksil-eritreerne undertegner et såkalt «angrebrev», der man mot betaling får rett til enkelte tjenester fra den eritreiske stat.

Politidirektoratet har opplyst til departementet at politiet er kjent med de opplysningene som har fremkommet i media om problemstillingen.

Som spørreren er kjent med er det ikke opp til politiske myndigheter å blande seg inn i politi og påtalemyndighetens prioritering av enkeltsaker. Jeg må legge til grunn at politiet iverksetter de tiltak man etter sakens alvor finner nødvendig.

Dersom noen enkeltpersoner, uavhengig av nasjonalitet eller situasjon, mener seg utsatt for straffbare trusler og press, er det viktig at de kontakter politiet for hjelp. Dette er også presisert av Justis- og beredskapsdepartementet ved tidligere henvendelse fra det eritreiske miljøet i Norge.

Spørreren trekker frem flere aspekt i saken, som ikke er underlagt Justis- og beredskapsministerens ansvarsområde. Jeg kommenterer de kort her etter samråd med de ansvarlige statsrådene.

Andre lands myndigheter har ikke adgang til å innkreve skatt eller utføre annen myndighetsutøvelse eller tvangstiltak i Norge, uten godkjenning fra norske myndigheter.

Utenriksdepartementet har opplyst at de på bakgrunn av de opplysninger som har fremkommet om skatteinnkreving og press av eksileritreere i Norge til å betale skatt til Eritrea, har avholdt et møte med Eritreas ambassadør i september i år. Temaet var det Eritreiske Informasjonskontoret og generelt om skatteinnkreving fra personer med eritreisk bakgrunn i Norge. Det ble formidlet at det Eritreiske Informasjonskontoret ikke er akkreditert som konsulat i Norge, og således ikke kan utføre myndighets-oppgaver på vegne av den eritreiske staten i Norge. Det ble også presisert at Norge gjennom vedtak i FNs sikkerhetsråd er forpliktet til å iverksette tiltak overfor personer som krever inn skatt av eritreere i utlandet gjennom utpressing, trusler om vold, bedrageri eller andre ulovlige metoder, og at den norske stat oppfordrer personer som opplever at de er utsatt for noe ulovlig i Norge om å kontakte lokalt politi.

Eritreas ambassadør uttrykte forståelse for disse punktene, men opplyste samtidig at skatten var en «gjenoppbyggingsskatt» som var frivillig, men også en forutsetning for å få tjenester fra den eritreiske stat.

Jeg har videre fått opplyst fra Kulturdepartementet at de ikke har gitt tilskudd til Den eritreiske forening i Oslo og omegn. Generelt skal de på frivillighetsområdet ikke ha foretatt tildelinger til organisasjoner der Eritrea eller eritreisk forekommer i navnet på organisasjonen.