Skriftlig spørsmål fra Marianne Aasen (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:232 (2016-2017)
Innlevert: 15.11.2016
Sendt: 15.11.2016
Besvart: 24.11.2016 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Marianne Aasen (A)

Spørsmål

Marianne Aasen (A): Jeg viser til spørretimen 9.november hvor statsråden innrømmet at regjeringen ikke har kommet like langt på arbeidsdeling som på sammenslåinger når det gjelder SAKS-prosessene. Hva er strategien i å gjennomføre en arbeidsdeling i humaniora-fagene?

Begrunnelse

Faglig konsentrasjon og større fagmiljøer var en av de viktigste begrunnelsene for at regjeringen engasjerte seg sterkt i sammenslåingene av mange høyskoler og universitet. På bakgrunn av SAKS-prosessene (samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing)er det like naturlig at departementet går tungt inn i arbeidsdeling som i sammenslåing. Begrunnelsen synes åpenbar: Det er en reell fare for at små fag kan forsvinne eller kun være representert på få steder med små fagmiljø, fordi institusjonene hver for seg ikke evner å opprettholde fag med få studenter.
I Tromsø er det nå i gang en prosess hvor man går gjennom fagporteføljen ved det Arktiske Universitet. Samtidig jobber Kunnskapsdepartementet med en stortingsmelding om humaniora fagene. Tiden synes å være overmoden for å ta et nasjonalt initiativ på arbeidsdeling i UH-sektoren, særlig innen humaniora.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Universitetene og høyskolene i Norge har stor grad av selvstendighet. Dette er nødvendig for at de skal kunne opptre langsiktig og strategisk, og logisk fordi det er institusjonene selv som har den nære, daglige kontakten med studenter og mulige fremtidige arbeidsgivere som gjør dem i stand til å tilpasse tilbudet til behovene i samfunnet omkring. Det er derfor styret ved institusjonene som bestemmer hvilke fag de vil tilby og hvordan fagene dimensjoneres. På noen få, samfunnskritiske områder fastsetter likevel Kunnskapsdepartementet krav til hvor mange som skal utdannes, hovedsakelig innenfor helse- og lærerutdanninger.
Søkningen til ulike utdanninger varierer over tid. Det er en utfordring for institusjonene, som må tilpasse tilbudet og kanskje omdisponere ressurser. Resultatet kan bli at fag med svak rekruttering kan bli nedprioritert eller i siste instans lagt ned ved flere studiesteder samtidig og i teorien forsvinne helt fra det norske utdanningskartet. Noen fag har også permanent lav rekruttering, men kan være viktige å opprettholde av andre grunner. Spesielt innenfor humaniora er det mange fag med få studenter. Ca. 20 språk undervises for eksempel bare ved Universitetet i Oslo. Små fag som tilbys ved bare én institusjon, er naturlig nok ekstra sårbare.
Denne problemstillingen er ikke ny, og mulige løsninger er diskutert en rekke ganger opp gjennom årene mellom Kunnskapsdepartementet og institusjonene. Den 22. september i år tok departementet et nytt initiativ i form av et brev til de fire opprinnelige universitetene der de ble bedt om utdypende innspill om hva som kan bidra til bedre samarbeid og koordinering av humanistiske fag både nasjonalt og i et mulig nordisk perspektiv. Det ble understreket at ideer og forslag ikke skulle avgrenses til samarbeid disse fire imellom. Som oppfølging har departementet invitert til et møte i slutten av november. Samtidig er et system med flerårige utviklingsavtaler mellom departementet og institusjonene under utprøving. Hensikten er å bidra til at institusjonene får en tydeligere profil og til bedre arbeidsdeling i universitets- og høyskolesektoren, også innenfor humaniora. Institusjonene har selv pekt på utviklingsavtalene som et mulig instrument for arbeidsdeling.
Arbeidsdeling handler både om å utvikle fagmiljøer og utdanningstilbud av høy kvalitet og om å opprettholde en nasjonal kunnskapsberedskap i fag der etterspørselen fra studentene er liten. Gjennom strukturendringene som nå er gjennomført er det lagt et godt grunnlag for å skape sterkere fagmiljøer. Spørsmålet om et nasjonalt grep for arbeidsdeling i utsatte fag vurderes i flere pågående prosesser, og vil for humanioras del bli behandlet i stortingsmeldingen som skal legges fram i løpet av våren. Et vellykket resultat krever en felles problemforståelse og enighet om tiltak mellom departementet og institusjonene. Kunnskapsdepartementets strategi er med andre ord å oppnå målene om økt arbeidsdeling i nært samarbeid med sektoren.