Skriftlig spørsmål fra Olaug V. Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:243 (2016-2017)
Innlevert: 16.11.2016
Sendt: 16.11.2016
Besvart: 25.11.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug V. Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug V. Bollestad (KrF): Hvordan tenker statsråden at helsestasjoner skal kunne utføre hjemmebesøk til barselkvinner innen den tiden som er anbefalt for hjemmebesøk, når en fødselsmelding kan ta over en uke i posten?

Begrunnelse

Flere og flere sykehus skriver ut barselkvinner etter bare få dager i sykehus. Meldinger om fødselen kan ta opp til en uke ordinært, og over en uke når fødsel skjer i forbindelse med høytider, fordi meldingene blir sendt pr. post.

Kommunene og helsestasjonen får dermed ikke melding om fødsel tids nok, og hjemmebesøk fra jordmor/helsesøster kan komme mellom en og to uker etter fødsel. De som kan tape på dette er barselkvinnene og de nyfødte barna, fordi de ikke blir oppfølgt godt nok i en svært sårbar tid.

I tillegg vil jordmødrer og helsesøstre ikke kunne utføre den jobben de ønsker pga. at de ikke mottar fødselsmeldingen i tide.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg vil først understreke at jeg er enig med representanten i at en god oppfølging av mor og barn etter fødselen er svært viktig. Fokus bør være på familien som helhet, og ett av innsatsområdene i St. meld. nr. 12 (2008-2009) En gledelig begivenhet – Om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, er å utvikle en familievennlig barselomsorg. Jeg er også enig med representanten i at det er viktig at kommunen og helsestasjonen får rask informasjon om fødsel slik at mor og barn kan følges opp på en god og adekvat måte.

For å sikre god oppfølging av mor og barn etter hjemkomst, er det, som representanten viser til, behov for trygg og effektiv informasjonsflyt. Det pågår et arbeid for å få på plass elektroniske meldinger om fødsel fra sykehus til helsestasjon. Arbeidet ledes av KS og gjennomføres i samarbeid med blant annet Norsk Helsenett SF og de regionale helseforetakene v/Nasjonal IKT HF. Flere sykehus sender nå elektroniske meldinger til jordmor og helsesøster i kommunene, og flere er i gang med å prøve det ut. Erfaringene er gode.

Selv om enkelte sykehus har tatt i bruk elektronisk samhandling for å varsle helsestasjon når mor og barn skrives ut fra sykehus, så viser tilbakemeldinger fra de regionale helseforetakene at dagens praksis varierer. Det er fremdeles utstrakt bruk av både post, faks, telefon og SMS for kommunikasjon med helsestasjon. Det har tatt tid å få på plass denne typen elektronisk melding hos alle aktørene. Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helsesektoren (NUIT) har derfor prioritert utbredelse av denne funksjonaliteten i 2017.

Mitt mål er å bygge pasientens helsetjeneste. Det er ikke mulig uten effektiv og riktig bruk av IKT. Derfor er det viktig at vi fortsetter arbeidet med å digitalisere i alle deler av tjenesten.

Jeg vil samtidig understreke at det ikke er slik at tjenestene i dag ikke er forsvarlige fordi det mangler ferdig utviklete IKT-verktøy.

Det fremgår av gjeldende forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten at helsestasjons- og skolehelsetjenestens tilbud til barn og ungdom 0-20 år skal omfatte blant annet "hjemmebesøk/oppsøkende virksomhet". Det er ikke spesifisert i forskriften hvor tidlig hjemmebesøket bør foretas. I veilederen til forskriften anbefales det at hjemmebesøket "tilbys helst innen to uker etter fødsel."

Det er riktig at det har vært en trend de siste tiårene med å skrive ut barselkvinner og nyfødte tidligere fra fødeinstitusjonene. Dette tilsier behov for å utvikle nye løsninger for oppfølging av mor og barn de første dagene etter fødsel. Helsedirektoratet publiserte i 2014 en nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen der det bl.a. anbefales hjemmebesøk av jordmor i løpet av de første døgnene etter hjemreisen, i tillegg til hjemmebesøk av helsesøster til alle nyfødte innen 7-10 dager. Som jeg redegjorde for i mitt svar på spørsmål 204 til skriftlig besvarelse, skal nasjonale faglige retningslinjer bidra til at helse- og omsorgstjenestene har god kvalitet, gjør riktige prioriteringer, ikke har uønsket variasjon i tjenestetilbudet, løser samhandlingsutfordringer og tilbyr helhetlige pasientforløp.

Barselomsorg er et ansvar både for helseforetakene og kommunene, og den nye faglige retningslinjen er et nyttig verktøy for helsepersonellet på begge arenaer. Tradisjonelt har sykehusene ofte hatt ansvaret for oppfølging av barselkvinner og nyfødte de første fjorten dagene etter fødsel, og kommunene/helsestasjonene har deretter overtatt ansvaret. Dette skillet er ikke lenger like skarpt.

I tråd med samhandlingsreformen er det et mål at mer av oppfølgingen av kvinnen, barnet og familien skal skje lokalt der familien bor. Slike tilbud vil måtte utvikles over tid og tilpasses lokale forhold. I denne sammenheng er samarbeidsavtalene mellom helseforetak og kommuner om bl.a. forebyggende helsetjenester og jordmortjenester svært sentrale. Ett av siktemålene med samarbeidsavtalene er felles utnyttelse av jordmorressursene.

Det er i dag stor fleksibilitet i tilbudet ved barselavdelingene. Utskrivning vurderes i dialog med lokal helse- og omsorgstjeneste og med brukerne selv. Fremdeles foregår mye av omsorgen den første tiden etter fødsel i spesialisthelsetjenestens regi, også ved tidlig utskrivning. Dette kan bl.a. være ved amme-/barselpoliklinikker, fødestuer i familiens region og, i noen kommuner, via tidlig hjemmebesøk av jordmor.