Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:247 (2016-2017)
Innlevert: 16.11.2016
Sendt: 17.11.2016
Besvart: 18.11.2016 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hvordan vil statsråden følge opp vurderingen om ordningen med støtte til parykker ved sykdommen Alopecia?

Begrunnelse

Alopecia er en sykdom som ikke får mye oppmerksomhet da det rammer relativt få personer, men for de som rammes så har sykdommen betydelig påvirkning for deres liv. Samtidig er vil man bedre livskvaliteten til de som rammes ved å ha gode støtteordninger for parykk.
Dagens ordning med stønad til parykk etter folketrygdloven er god for de under 18 år, mens øvrige hjelpemidler for andre sykdommer i alle hovedsak gjelder frem til 26 år noe som bør vurderes endres sånn at grensen økes til 26 år også for de med diagnosen alopecia. Det er også behov for å se på ordningene for de over dagens 18 årsgrense da støtteordningene da er på et for lavt nivå og det legges heller ikke opp til støtte til reparasjoner innenfor dagens ordning.
Det vises for øvrig til dok 15:1321 (2014-2015) og svar fra statsråden.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Jeg mener, i likhet med representant Wiborg, at det er viktig å ha gode støtteordninger for parykk. Regelverket for stønad til parykk gjennom folketrygdloven gir i dag vesentlig større rett for barn og unge under 18 år, sammenliknet med personer over 18 år. For personer over 18 år kan parykk utgjøre en betydelig kostnad som kan være utfordrende å dekke, særlig for unge mennesker som ikke har kommet inn i arbeidslivet.
Slik daværende arbeids- og sosialminister Robert Eriksson påpekte i sitt svar på spørsmål om samme sak av 31. august 2015, har imidlertid en eventuell økning av satsene for parykk en budsjettmessig effekt. Dette må dermed vurderes i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene.
Representanten viser også til at ikke legges opp til støtte til reparasjoner innenfor dagens ordning. Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst meg om at hovedårsaken til at parykker sendes til reparasjon synes å være at parykken mister mye hår. Reparasjonen går da ut på å knytte mer hår til parykken, noe som ofte fører til at formen blir større og parykken mister passformen. Dette medfører at man ikke øker parykkens levetid ved å sende parykken til reparasjon, og at det lønner seg å kjøpe en ny parykk når den gamle begynner å bli utslitt. Jeg vurderer på denne bakgrunnen at det ikke vil være hensiktsmessig å innføre støtte til reparasjon av parykk.