Skriftlig spørsmål fra Janne Sjelmo Nordås (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:266 (2016-2017)
Innlevert: 18.11.2016
Sendt: 18.11.2016
Besvart: 25.11.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Janne Sjelmo Nordås (Sp)

Spørsmål

Janne Sjelmo Nordås (Sp): Har statsråden planar for korleis ein kan få ein slutt på denne ulovlege virksomheiten utover dei tiltak som er innført i dag, og i tilfelle kva er dei planane?

Begrunnelse

Ulovlege persontransporttenester som Uber og Haxi medfører stor urettvis konkurranse ovanfor dei som driv lovleg persontransport mot vederlag.

Politiet har no fått høve til å kverrsetja førarkort og inndra kjenneteikn på dei som utfører tenesta, noko som er riktig og bra. Likevel ser ein at omfanget av ulovleg persontransport breier om seg, og det kan verke som tiltaka som politiet har sett i verk ikkje er tilstrekkeleg for å redusere omfanget.

Underteikna er av den oppfatning av at dei som utfører tenesta bryt ei rekkje lover, og ein kan stilla spørsmål ved om dei som kjøper tenesta og gjer seg skuldige i lovbrot dersom det kan provast at dei medvite kjøper tenester som det ikkje vert rapportert inn skatt og meirverdiavgift for.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Innledningsvis vil jeg understreke at det er Samferdselsdepartementet som har ansvaret for regelverket som regulerer persontransport, mens det er politiet som har ansvar for håndhevelsen.

Kombinasjonen av internett og smarttelefoner gjør det enklere for tilbydere og kunder å etablere kontakt som grunnlag for tjenester, og å gjennomføre transaksjoner, men innebærer også enkelte problematiske sider sammenlignet med tradisjonelt regulert løyvevirksomhet. Regjeringen oppnevnte 4. mars 2016 et offentlig utvalg som skal utrede både mulighetene og utfordringene med fremveksten av delingsøkonomien. Utvalget har frist fram til 1. februar 2017 med å legge fram sin innstilling. I denne rapporten er det naturlig å se nærmere på forhold rundt regulering av persontransport.

Når det gjelder politiets oppfølging av viser jeg til at det er politiet og påtale-myndigheten som vurderer hvilke saker de vil prioritere oppfølgingen av innenfor de rammene som er fastsatt i tildelingsbrev fra departementet, disponeringsskriv fra direktoratet og Riksadvokatens mål og prioriteringsskriv for straffesaksbehandlingen. Det er ikke lagt spesielle føringer fra departementets side ut over dette som skulle ha betydning for prioritering av slike saker lokalt.