Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:273 (2016-2017)
Innlevert: 21.11.2016
Sendt: 22.11.2016
Rette vedkommende: Innvandrings- og integreringsministeren
Besvart: 29.11.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Då det hausten 2015 kom langt fleire asylsøkjarar til Noreg enn det som var venta, oppstod det store problem i mottaksapparatet. Røde Kors overleverte ein rapport til JD i juni 2016 med klåre tilrådingar til forbetringar dersom asylstraumen skulle auke igjen.
Meiner statsråden at kritikken mot manglande koordinering og utydeleg leiing som kjem fram i rapporten er feil, og viss ikkje: kva vil statsråden konkret gjera for å førebyggje at ein slik situasjon oppstår igjen?

Begrunnelse

Det er forståeleg at regjeringa ikkje var budd på at det skulle koma så mange asylsøkjarar hausten 2015 og tidleg i 2016. Såleis måtte det oppstå nokre problem med mottaket av dei mange som kom. Likevel synest det som at det ikkje vart gjort nok for å handtere sitasjonen betre. Det var problem med losji, mat, helsehjelp og sanitære forhold, samt dårleg ivaretaking av ungar, dårleg informasjon og mangel på smittevern.
Røde Kors har gitt ut ein rapport. Gjennom at organisasjonen var til stades med frivillige i alle dei kritiske fasane i asylprosessen hausten 2015 og tidleg i 2016, såg dei på nært hald dei problema som oppstod. Med utgangspunkt i denne erfaringa kjem Røde Kors med tilrådingar til grep ein kan ta for å unngå at dei same problema oppstår igjen seinare. Rapporten heiter «Grunnleggende humanitære behov og rettigheter for asylsøkere ved ankomst - Røde Kors sine erfaringer og anbefalinger til norske myndigheter».

I rapporten frå Røde Kors står det mellom anna:

«Røde Kors mener at de humanitære og praktiske utfordringene i stor grad var en konsekvens av dårlig koordinering og mangel på overordnet ledelse. Det var vanskelig å se hvem som tok tydelig helhetlig ansvar for å løse utfordringene så snart de ble kjent. Mange ulike aktører var til stede på de ulike mottakene blant annet Utlendingsdirektoratet, driftsoperatør, frivillige organisasjoner og private sikkerhetsvakter. Det manglet imidlertid en overordnet ledelse som kunne sørge for rolleavklaring, arbeidsfordeling og samarbeid mellom aktørene.
I tillegg opplevde Røde Kors at Justis- og beredskapsdepartementet var svært usynlige i sin koordineringsrolle. Fra Røde Kors’ ståsted er det ønskelig at det ved en fremtidig beredskapssituasjon på asylfeltet nedsettes en klar koordinerende instans som sikrer god informasjonsflyt og samordning mellom alle aktører – inkludert frivillig sektor.»

Når Røde Kors så tydeleg peikar på manglande koordinering frå Justis- og beredskapsdepartementet si side, er det viktig at justisministeren tek dette på alvor. Anten må han forklåre kvifor Røde Kors tek feil, eller så må han med fordel vise at han tek problema som oppstod på alvor. Forhåpentlegvis har allereie statsråden ei plan for å unngå at dette skjer igjen ved neste store tilstrøyming av asylsøkjarar, og det vil i så fall vera greitt for Stortinget å bli informert om denne plana.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: De ekstraordinært høye asylankomstene høsten 2015 stilte mottaks- og registreringssystemet overfor store utfordringer. Verken personellressurser, tilgjengelig bygningsmasse eller materiell var dimensjonert for å håndtere så store antall asylsøkere på så kort tid. Kapasiteten måtte mangedobles på kort varsel. Det krevde økt innsats fra både offentlige aktører, private tilbydere og frivillig sektor.
På tross av disse utfordringene ble grunnleggende behov imøtekommet. Behovet for rask improvisasjon førte samtidig til at det i enkelte tilfeller oppsto koordineringsutfordringer og uavklarte grensesnitt mellom aktørene. Både under ankomstkrisen og i den etterfølgende oppfølgingen har Justis- og beredskapsdepartementet (JD) lagt vekt på å identifisere og bidra til rask avklaring av slike spørsmål.
Tydelig ledelse er påkrevd i kritiske situasjoner. Samtidig er det viktig at operative etater og andre aktører får mulighet til å avklare grensesnittene seg i mellom basert på egen førstehåndskjennskap til praktiske forhold. Under ankomstkrisen høsten 2015 var det etter mitt syn ikke primært manglende overordnet styring som var utfordringen, men at aktørene ble stilt overfor akutte behov som gikk langt utover tilgjengelig kapasitet og foreliggende planer. Det tok noe tid å etablere hensiktsmessige arbeidsformer og tilstrekkelig kapasitet under slike uvante vilkår. Det var tett dialog mellom berørte departementer, mellom departementer og underliggende etater, og mellom de samarbeidende etatene under hele situasjonen.
I etterhånd har flere aktører utført evalueringer eller erfaringsoppsummeringer og kommet med forslag til forbedringer. Det gjelder offentlige etater som politiet, Utlendingsdirektoratet (UDI) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), samt aktører i frivillig sektor som Norges Røde Kors, Sanitetskvinnene og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).
Relevante evalueringer og innspill er brukt som grunnlag i det kontinuerlige arbeidet med å revidere og fornye ulike etaters beredskapsplaner for ekstraordinært høye asylankomster. Rolleavklaring og tydelig arbeidsfordeling mellom aktørene i kritiske situasjoner står sentralt i arbeidet med disse planene. Konkrete og konstruktive tilbakemeldinger fra frivillige aktører, slik som evalueringen til Norges Røde Kors, har vært meget nyttige.
Den 11. august i år inviterte jeg til et bredt møte med frivillige organisasjoner for personlig å lytte til deres innspill, både om erfaringene fra asylkrisen i fjor høst og om de viktige bidrag frivillig sektor kan yte hvis det skulle oppstå nye ekstraordinære ankomster. Over 50 frivillige organisasjoner møtte opp, og mange holdt innlegg, herunder Norges Røde Kors. Innspillene har blitt benyttet i departementets arbeid med blant annet beredskapsplanlegging.
Alt i alt mener jeg at vi nå, på bakgrunn av erfaringene fra høsten 2015, står bedre rustet dersom en liknende situasjon skulle oppstå. Uansett vil så store asylankomster på kort tid bli en stor utfordring også i fremtiden.