Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:352 (2016-2017)
Innlevert: 06.12.2016
Sendt: 07.12.2016
Besvart: 12.12.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Trygdeordningene er vårt felles forsikringssystem. Men bærekraften i velferdsordningene er avhengig av tillit til systemet, derfor må trygdemisbruk bekjempes. Rask reaksjon vil virke preventivt. NAV og dommere viser til strafferabatt i en rekke trygdebedragerisaker grunnet lang saksbehandlingstid. Det foreligger ingen informasjon om hvordan saksbehandlingstiden fordeles mellom NAV, politiet og domstolene.
Hva vil ministeren gjøre for at trygdebedragerisaker får økt prioritet?

Begrunnelse

Jeg har fått tilbakemelding både fra NAV og dommere at saksbehandlingstiden i trygdemisbrukssaker er så lang at det gis omfattende strafferabatt. Dette bidrar ti å undergrave velferdsordningene.

Jeg har derfor bedt stortingets utredningsseksjon om å fremskaffe data.

Antall personer anmeldt for trygdemisbruk har økt fra 1358 i 2011 til 1472 i 2015 og beløpet har økt fra 188 880 735 i 2011 til 302 829 479 i 2015.

NAV sin statistikk viser at antall saker og størrelse på beløp er høyest for trygdemisbruk av dagpenger. De fleste saker som anmeldes av NAV, ligger over grensen for det Høyesterett har uttalt skal straffes med ubetinget fengsel, det vil si grunnbeløpet til enhver tid.

NAV har ikke statistikk på saksbehandlingstid i trygdemisbruksaker, men de fleste saker har en behandlingstid på 6-12 måneder.

I 2015 var den gjennomsnittlige saksbehandlingstid fra anmeldelse til tiltalebeslutning i bedragerisaker var på 252 dager.

Riksadvokatembetet bemerker at det ikke er gjort egne undersøkelser av årsaker til at trygdebedragerisaker tar tid, men viser til at erfaringsmessig tar økonomiske straffesaker lang tid i politiet.

POD har ikke oversikt over andel av rettskraftige saker som har fått strafferabatt og hvor stor strafferabatten som er gitt. NAV er kjent med at det i en rekke saker er gitt strafferabatt grunnet lang saksbehandlingstid.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Jeg er enig med representanten i at folketrygdsystemet er basert på tillit. Misbruk av velferdssystemet vårt svekker legitimiteten til ordningene, og det er derfor viktig å sanksjonere denne type adferd. Den preventive effekten av straff er størst med en effektiv straffeforfølgelse og sanksjonering av lovbrudd. Gjennom politiske styringsdokumenter har vi derfor vektlagt betydningen av effektivitet i alle ledd i straffesakskjeden fra anmeldelse til avsluttet straffegjennomføring.

For Regjeringen er det viktig å bekjempe alvorlig kriminalitet. I Prop. 1 S (2015-2016) anses både grove integritetskrenkelser og grov profittmotivert kriminalitet, slik som grov økonomisk kriminalitet, som alvorlig kriminalitet. Dette reflekteres også i tildelingsbrevene til både Den høyere påtalemyndighet og Politidirektoratet. Jeg må imidlertid presisere at ikke alle saker om trygdemisbruk vil falle innenfor kategorien grov økonomisk kriminalitet og at det er påtalemyndigheten ved påtaleavgjørelsen og senere domstolen ved en eventuell dom som konkret vurderer sakens alvorlighetsgrad.

Politimesteren har ansvaret for å prioritere sine tildelte ressurser på beste måte, innenfor disse rammene. Det kan være krevende fordi det alltid vil være en kamp om fordelingen og prioritering av ressurser. Det er da viktig å anerkjenne politimesterens rett og plikt til å foreta en konkret prioritering så lenge det er innenfor de nevnte rammer.

For så vidt gjelder problemstillinger om saksbehandlingstid og strafferabatt, ga Politidirektoratet den 4. november 2016 en skriftlig redegjørelse til Stortingets utredningsseksjon vedrørende disse problemstillingene. Det opplyses der at det ikke er mulig å se hvor stor andel rettskraftige dommer som har gitt strafferabatt som følge av lang saksbehandlingstid uten en manuell gjennomgang av den enkelte sak. Politidirektoratet opplyser til departementet at politiet til enhver tid må gjøre strenge prioriteringer i henhold til overordnede føringer. Saker som gjelder grov profittmotivert kriminalitet skal prioriteres, noe som vil kunne innebære at mindre grove trygdebedragerisaker kan få lavere prioritet. I tillegg opplyses det at trygdebedragerisaker kan inngå som en del i en mer kompleks og omfattende etterforskning mot blant annet arbeidslivskriminalitet. Dette vil da kunne påvirke saksbehandlingstiden i trygdebedragerisakene.

Riksadvokaten opplyser at kort saksbehandlingstid er en viktig målsetning for påtalemyndigheten. Målsetningen gjelder for alle saker, og er nedfelt i riksadvokatens årlige rundskriv om mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen. Det opplyses videre at det er et høyt oppmerksomhetsnivå på saksbehandlingstiden generelt både fra eget embete, statsadvokatene og lokalt i politidistriktene. Saksbehandlingen i oppklarte trygdebedragerisaker ble etter det opplyste redusert med 50 dager, fra 281 dager i 2014 til 231 dager i 2015. Riksadvokaten bemerker at en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på over 8 måneder likevel fremstår som for lang.

Avslutningsvis nevner jeg at nærpolitireformen inneholder flere viktige tiltak som vil legge til rette for styrking av politidistriktenes kapasitet og kraftsamling, noe som også vil ha betydning for trygdebedragerisakene.