Skriftlig spørsmål fra Stein Erik Lauvås (A) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:383 (2016-2017)
Innlevert: 12.12.2016
Sendt: 12.12.2016
Besvart: 19.12.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Stein Erik Lauvås (A)

Spørsmål

Stein Erik Lauvås (A): Mener statsråden at den praksis som ble vist i denne saken, både når det gjelder tilgang på rettssikkerhetsgarantier, samt de individuelle vurderingene som loven krever, er i henhold til gjeldende regelverk, og kan statsråden forsikre om at asylsøkerne blir behandlet i henhold til gjeldende regelverk og får tilgang til de rettssikkerhetsgarantier de har krav på?

Begrunnelse

På TV2 11. desember kunne vi høre om at norske myndigheter har intensivert utsendelse av unge asylsøkere. Der fremgikk det også at det aldri før har vært så mange instanser som er kritiske og bekymret for de mindreårige asylsøkernes rettssikkerhet og helse. Advokatforeningen mener Politiets Utlendingsenhet bryter norsk lov i iveren etter å få de unge asylsøkerne ut av Norge.
I samme sak fikk vi se et eksempel hvordan en ung asylsøker vekkes på natten, føres til politistasjonen og sitter på glattcelle uten å vite hvorfor. Saken fremstod også som et eksempel på at man ikke får vite hvorfor man blir fengslet og at underrettelse om avslag på asylsøknad ikke gis gjennom advokat og først kommer frem til rette vedkommende etter at pågripelse og fengsling er gjennomført. Advokatforeningen problematiserer også i saken at det ikke i tilstrekkelig grad foretas individuelle vurderinger vedrørende unndragelsesfare i slike saker.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Jeg har forelagt spørsmålet for Politidirektoratet. Direktoratet har forsikret meg om at alle som skal uttransporteres fra Norge blir informert om sine rettigheter og har sin rettsikkerhet i behold. Det gjelder selvfølgelig også de som var omfattet av den saken stortingsrepresentanten viser til.
Jeg har stor forståelse for at slike aksjoner oppleves dramatisk for dem det angår, men det er viktig å påpeke at dette er personer som ikke skal være i Norge. Selv om det i dette tilfellet var mange som fikk effektuert vedtakene sine samtidig, var det ingen kollektiv vurdering av sakene. Kort tid etter pågripelsene ble asylsøkerne underrettet om UNEs vedtak av politiet. Det innebærer at de rettigheter og plikter som følger av et slikt vedtak blir gjort kjent for den det gjelder. I forlengelsen av dette ble det også gjennomført retursamtaler med hver enkelt, og politiet orienterte om muligheten til å søke assistert retur med IOM. 11 av de som opprinnelig ble pågrepet, ble løslatt da de uttrykte et troverdig ønske om å benytte seg av muligheten til assistert retur med IOM.
Ved innsettelse på utlendingsinternatet fikk alle tilbud om å beholde den advokaten de benyttet i forvaltningssaken. De som ønsket å bytte advokat, fikk oppnevnt forsvarer fra listen over faste forsvarere ved Oslo tingrett.
Med unntak av de 11 ovenfor nevnte som ble løslatt, ble samtlige fremstilt for fengsling for Oslo tingrett, og politiet fikk medhold i alle begjæringene. 17 saker ble anket til Borgarting lagmannsrett, hvorav en anke resulterte i løslatelse. To saker ble anket til Høyesterett som avviste begge.
Jeg vil avslutningsvis understreke at disse sakene ikke gjaldt enslige mindreårige asylsøkere, men unge menn over 18 år som har fått avslag på sin asylsøknad.
Jeg viser også til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 389 fra stortingsrepresentant Heidi Greni.