Skriftlig spørsmål fra Anne Tingelstad Wøien (Sp) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:395 (2016-2017)
Innlevert: 14.12.2016
Sendt: 14.12.2016
Besvart: 21.12.2016 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Anne Tingelstad Wøien (Sp)

Spørsmål

Anne Tingelstad Wøien (Sp): Støtter statsråden nedprioritering av skriveprøver som læringsstøttende verktøy, samtidig som nasjonale prøver, som ikke har samme funksjon, skal fortsette og ikke gjøres til utvalgsprøver?

Begrunnelse

Skriving er definert som en grunnleggende ferdighet. Skriveprøvene er, i motsetning til nasjonale prøver, læringsstøttende verktøy for lærer og elev.
Utdanningsdirektoratet har nå varslet at arbeidet med læringsstøttende prøver i skriving stanses fra nyttår. Også alle andre lærings- og karakterstøttende prøver avsluttes. Det vil heller ikke bli laget nye læringsstøttende prøver i skriving. Avgjørelsen sies å være begrunnet i økonomi og faglige argumenter. Samtidig vil U.dir. beholde de nasjonale og internasjonale prøvene som ikke er læringsstøttende, men som koster millioner i utarbeidelse og oppfølging.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Utdanningsdirektoratet har gjennom flere år hatt ansvar for å utvikle frivillige karakterstøttende prøver og læringsstøttende prøver. Blant disse er læringsstøttende prøver i skriving. Prøvene kan være en del av grunnlaget for underveisvurderingen i skolen. De skal gi informasjon om elevenes ferdigheter slik at lærerne har et bedre grunnlag for å gi tilbakemeldinger og tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Prøvene er til pedagogisk bruk, og lærerne kan bruke prøvene så mange ganger de ønsker.
Resultatene fra de frivillige karakterstøttende og læringsstøttende prøvene rapporteres ikke på nasjonalt nivå, og prøvene er ikke primært utviklet for å si noe om hvordan norske elever på nasjonalt nivå behersker skriving som grunnleggende ferdighet. De frivillige karakterstøttende og læringsstøttende prøvene har dermed et annet formål enn de obligatoriske nasjonale prøvene, som skal gi informasjon til alle nivåer i skolesystemet, fra lærer og skole til nasjonalt nivå.
Kunnskapsdepartementet har ikke besluttet hvilken type og hvilket antall karakterstøttende og læringsstøttende prøver som skal utvikles hvert år. Utdanningsdirektoratet gjør en faglig vurdering av dette, innenfor de årlige økonomiske rammene.
Alle prøvene som utvikles er tilgjengelige i prøvebanken, slik at skolene kan gjennomføre dem når de ønsker, og bruke oppgaver og resultater i underveisvurderingen av elevene. Det er utviklet ti skriveprøver som, i likhet med de andre karakterstøttende og læringsstøttende prøvene, fortsatt vil være tilgjengelige i prøvebanken.
Hvor mange som bruker de ulike prøvene varierer mye. Skriveprøvene ser ut til å være blant de prøvene som blir minst brukt.
Utdanningsdirektoratet vil nå gjennomgå dette prøvefeltet. Etter en utviklingsfase er det behov for en gjennomgang av erfaringene med, og verdien av, denne type prøver. Kombinasjonen av de betydelige ressurser som har blitt brukt på dette, og den svært begrensede bruken av prøvene samlet sett, gir god grunn til å vurdere grundig hva som skal til for at prøvene skal få større betydning for elevenes læring. En bred gjennomgang vil gi et godt grunnlag for å vurdere hvordan ressursene til utvikling av denne type prøver kan brukes effektivt og målrettet.
Utviklingen av læringsstøttende og karakterstøttende prøver har basert seg på Utdanningsdirektoratets faglige vurderinger. Det er etter min oppfatning fornuftig. Utdanningsdirektoratet har varslet departementet om at det i 2017 ikke vil bli utviklet nye karakterstøttende og læringsstøttende prøver. Dette gjelder ikke bare prøver i skriving som utvikles av Skrivesenteret, men også prøver i andre fag og ferdigheter som utvikles av andre fagmiljøer.
Regjeringens satsing på de grunnleggende ferdighetene fortsetter med full styrke. Jeg har varslet i Meld. St. 28 at jeg vil videreføre skriving som en av de fem grunnleggende ferdighetene i opplæringen. Gjennom den nasjonale strategien Språkløyper (2016-2019) skal vi styrke norske elevers språk, lesing og skriving. På alle trinn er det utviklet kompetansepakker som tar for seg skriveopplæring og skriving som grunnleggende ferdighet. Det er første gang skriving involveres i en slik strategi.