Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:474 (2016-2017)
Innlevert: 06.01.2017
Sendt: 09.01.2017
Besvart: 18.01.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kva vil regjeringa gjere for å sikre rutinar slik at personar får oppfølging i kommunane, etter sjølvmordforsøk eller overdose?

Begrunnelse

Viser til SINTEF-rapport som er utarbeida for Helsedirektoratet. Den viser at omtrent 4 av 10 kommunar rapporterte at det er etablert rutinar for at sjukehus varslar kommunen når pasientar vert utskriven etter å vore innlagt for sjølvmordforsøk, eller ved mistanke om sjølvmordforsøk. Berre 4 av 10 kommunar svarar at dei har etablert rutinar internt i kommunen for oppfølging etter sjølvmordforsøk. Berre 2 av 10 kommunar har etablert rutinar for oppfølging etter overdose.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg vil takke representanten Toppe for å sette søkelys på et viktig tema. Representanten viser til SINTEFs rapport om at kun 4 av 10 kommuner opplyser at det er etablert rutiner for at sykehus varsler kommunen når pasienter blir utskrevet etter å ha vært innlagt for selvmords-forsøk eller ved mistanke om selvmordsforsøk. Tallet gir grunn til bekymring og forteller meg at det gjenstår et arbeid i ulike deler av landet når det gjelder å få på plass rutiner for nødvendig samarbeid, herunder rutiner for varsling.

Siden dette dreier seg om oppfølging av personer med forhøyet dødsrisiko, er det avgjørende at det sikres trygge overganger i de kritiske fasene av pasientforløpet. Sykehusene har et særlig ansvar for at personer som har vært under behandling for selvmordsrisiko eller overdose, får en trygg og god overgang til videre oppfølging i helsetjenesten i kommunene. Dette følger av forsvarlighetskravet og veiledningsplikten i spesialisthelsetjenesteloven.

Det fremgår av de nasjonale retningslinjene for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (IS-1511, 2008) at det for pasienter i døgnenheter er dokumenterte høyrisikoperioder for selvmord i periodene rundt innleggelse og utskrivelse. Dette gjelder særlig rett etter innleggelse og i de første uker til måneder etter utskrivelse.

I henhold til disse retningslinjene skal spesialisthelsetjenesten legge til rette for å sikre kontinuitet i overgangen mellom ulike behandlingsnivåer, og for å hindre at pasienter faller ut av behandlingen. Blant annet anbefales det at "Pasienter som har vært i alvorlig selvmordsrisiko under oppholdet bør følges opp senest innen en uke etter utskriving, med på forhånd avtalt instans. Denne instansen bør være informert om vurderinger og iverksatte tiltak. Personlig følge til neste behandler bør vurderes. Epikrise bør foreligge ved utskrivning." (s. 24)

Det er med virkning fra 1. januar i år foretatt endringer i forskrift om utskrivningsklare pasienter som innebærer at når en pasient legges inn på døgnopphold i helseinstitusjon, skal helse-personellet på helseinstitusjon gjøre en vurdering av om pasienten kan ha behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter utskrivning fra døgnopphold. Dersom denne vurderingen viser at pasienten kan ha behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter utskrivning, skal helseinstitusjon omfattet av spesialisthelsetjenesteloven varsle kommunen om dette innen 24 timer etter innleggelsen. Forventer helseinstitusjonen at pasienten vil stå uten egnet bolig etter utskrivningen skal varselet opplyse om dette.

Dette regelverket må sees i lys av taushetspliktreglene. Det er etter helsepersonelloven grenser for når og hvilke opplysninger en kan dele mellom sykehus og kommune og mellom samarbeidende personell. Jeg vil fremheve viktigheten av å få til god samhandling mellom helsetjeneste og pasient, og at man oppnår enighet om videre behandling og oppfølging. Pasientens samtykke vil i de fleste tilfeller være nødvendig og avgjørende for at dette er mulig.

Regjeringen vil sette ned en arbeidsgruppe som bl.a. skal se på varslingsmekanismer mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene for å sikre best mulig samarbeid og forberedelse av et kommunalt tilbud for pasienter som skrives ut.

SINTEF-rapporten bygger på spørsmål til kommunene, ikke til helseforetakene. Hvilke svar som gis på spørsmålene, vil være betinget av hvem som svarer og hva slags informasjon respondenten har om det som det spørres om. Det er således mulig at det ville blitt gitt andre svar dersom samme spørsmål var rettet til helseforetakene. Dette gjør ikke de presenterte funnene mindre gyldige og mindre alvorlige, men de må sees i lys av den valgte metodikken og empirien i rapporten.

Tilsvarende opplyser fire av ti kommuner i rapporten å ha etablert rutiner for oppfølging etter selvmordsforsøk, mens på overdoseområdet svarer to av ti kommuner at de har etablert rutiner for oppfølging etter overdose.

Et av tiltakene i Helsedirektoratets Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014–2017 retter seg spesifikt mot kommunene og styrking av deres kompetanse og innsats. Det skal utarbeides veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord. Materiellet skal omtale kommunenes mulighet for å avdekke, sette i gang tidlig intervensjon og oppfølging av personer med selvmordsatferd og selvskading, gi råd og veiledning i hvordan kommunene kan organisere arbeidet internt og styrke samhandlingen mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF), de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTSene), relevante kompetansemiljø som Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), bruker- og pårørendeorganisasjoner, samt representasjon fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten har bidratt i utarbeidelsen. Det foreligger et utkast som vil endelig ferdigstilles våren 2017. Det skal arbeides med å gjøre materiellet kjent i kommunene.

NSSFs e-læringskurs i selvmordsrisikovurdering for fastleger og psykologer ansatt i kommunene (tiltak i handlingsplanen) vurderes også å være et nyttig verktøy for styrking av kompetanse og målrettet innsats på selvmordsfeltet i kommunen. Kurset ble publisert i februar 2016. Siden da har ca. 1020 brukere registrert seg for kurset.

Når det gjelder oppfølging av pasienter etter overdose utarbeidet Helsedirektoratet før sommeren i 2016 Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler. Retningslinjen inneholder i alt 8 anbefalinger om oppfølging etter opioidoverdose. Anbefalingene er utarbeidet for helsetjenesten for at den på best mulig måte kan sikre at pasienten blir ivaretatt og vurdert om pasientens behov for videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten og/eller i kommunen. Jeg legger til grunn at helsetjenesten vil følge de anbefalinger som er gitt i denne retningslinjen. Disse anbefalingene kommer i tillegg til de tiltak som inngår i Nasjonal overdosestrategi 2014–2017. Her er det særlig grunn til å nevne det arbeidet som pilotkommunene gjør for både å forebygge overdoser og hvordan følge opp personer etter overdose. Erfaringene fra disse kommunene vil i stor grad ha overføringsverdi for øvrige kommuner i landet.

Med bakgrunn i rapporten fra SINTEF og representant Toppes spørsmål, vil Helse- og omsorgsdepartementet be om en redegjørelse fra de regionale helseforetakene om hvilke rutiner som er etablert på selvmordsområdet lokalt, og hvordan de nye regelendringene beskrevet ovenfor vil bli fulgt opp når det gjelder pasienter som har vært innlagt i spesialisthelsetjenesten som følge av selvmordsforsøk.