Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:483 (2016-2017)
Innlevert: 09.01.2017
Sendt: 10.01.2017
Rette vedkommende: Innvandrings- og integreringsministeren
Besvart: 17.01.2017 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Har utenriksministeren eller noen annen del av regjeringen i løpet av 2016 mottatt spørsmål fra den danske regjeringen vedrørende et ønske om å forandre Konvensjon om begrensning av statsløshet fra 1961, eller tolkningen av den, og i så fall hvordan den norske regjering har svart?

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: I juli 2016 mottok Utenriksdepartementet spørsmål fra danske myndigheter knyttet til FNs konvensjon om begrensning av statsløshet av 1961 artikkel 1(2)(c). Et av spørsmålene var hvorvidt Norge ville være interessert i å delta i en dialog om muligheter for å endre denne artikkelen, som oppstiller som ett av fire alternative vilkår for avslag at søkeren er dømt for forbrytelser mot den offentlige sikkerhet eller til frihetsstraff i fem år eller mer for andre forbrytelser. Det ble vist til at det pågår en debatt i Danmark knyttet til innvilgelse av statsborgerskap til personer som kan utgjøre en trussel mot rikets sikkerhet, men som ikke er dømt for aktuelle straffbare forhold. Som ansvarlig departement for statsborgerloven, ble Justis- og beredskapsdepartementet forelagt henvendelsen og ga innspill til svaret.

I svaret, som ble formidlet fra Utenriksdepartementet, ble det vist til at spørsmål om endring av konvensjonen ikke har vært gjenstand for politisk debatt eller politisk behandling i Norge. Når det gjelder tolkningen av den aktuelle bestemmelsen ble det vist til at artikkel 1 (2) angir hvilke vilkår landene kan stille overfor statsløse som er født på deres territorium. Det ble vist til at det kan stilles vilkår om at søkeren hverken er dømt for forbrytelser mot den offentlige sikkerhet eller til frihetsstraff i 5 år eller mer for andre forbrytelser. Det ble uttalt at Norge ikke har tatt stilling til tolkningen av denne bestemmelsen i detalj, men at vi anser det som klart at en søker som omfattes av konvensjonen må være «dømt» dersom søknaden skal kunne avslås på dette grunnlaget. Videre ble det uttalt at berostilling anses som en del av saksbehandlingen, som ikke reguleres av konvensjonen. Det ble vist til statsborgerloven § 30 som stiller som vilkår for berostilling at forholdet kan få betydning for søknaden. For søkere som omfattes av konvensjonen innebærer dette at de må være under etterforskning for forhold med strafferamme på fem år eller mer for forbrytelse mot den offentlige sikkerhet. Det ble videre uttalt at hensynet til statens legitime interesse i ikke å innvilge statsborgerskap til personer som motarbeider statens grunnleggende interesser sterkt taler for en slik tolkning, og at Norge anser at statene har en legitim interesse i å besørge tilstrekkelig opplysning av den enkelte sak før statsborgerskapssøknader avgjøres. Dette kan i konkrete tilfeller tilsi at en søknad må stilles i bero i påvente av eventuell domstolsbehandling av en straffesak.

Videre ble det uttrykt interesse for videre dialog med danske myndigheter om eventuelle utfordringer knyttet til anvendelse av konvensjonen.