Skriftlig spørsmål fra Stine Renate Håheim (A) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:494 (2016-2017)
Innlevert: 11.01.2017
Sendt: 12.01.2017
Besvart: 18.01.2017 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Stine Renate Håheim (A)

Spørsmål

Stine Renate Håheim (A): Hvordan har statsråden fulgt opp forslaget om hurtigfil for asylsøkere som blir tatt for kriminelle handlinger, og når kan en slik hurtigfil forventes å være på plass?

Begrunnelse

I asylforliket mellom seks av Stortingets partier er et av tiltakene å "opprette en hurtigfil for asylsøkere som blir tatt for kriminelle handlinger (som f.eks. besittelse og salg av narkotika), der søknaden behandles raskt og søkeren returneres til opprinnelseslandet ved avslag".

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Det er allerede er iverksatt en rekke tiltak i utlendingsforvaltningen som sikrer hurtig saksbehandling og retur av asylsøkere som blir tatt for kriminelle handlinger. For eksempel skal sakene fra slike personer prioriteres av Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE), jf. tildelingsbrevene for 2017. Kriminelle uten lovlig opphold har også høyeste prioritet for uttransportering.

Videre har UDI flere interne rundskriv hvis formål er å sikre en hurtigprosedyre for bestemte sakstyper. Blant annet har de hurtigprosedyrer for utvisning pga. grov vold og vold i nære relasjoner, og for utvisning av straffedømte utlendinger som omfattes av tilleggsprotokollen til den europeiske overføringskonvensjonen. Formålet med prosedyrene er å gi disse sakene prioritet og å sikre rask og effektiv saksflyt mellom politiet og UDI. Videre har UDI også rutiner for behandling av visse bort- og utvisningssaker i hastetilfeller. Retningslinjene kommer til anvendelse når en utlending reiser inn i Norge uten å inneha nødvendig oppholdstillatelse, og rutinene følges i saker som haster og hvor iverksettingen kan skje raskt, herunder saker som gjelder utvisning pga. krimi-nalitet.

Det er i dag et problem med tilreisende kriminelle som begår straffbare handlinger i Norge, og som unngår straffeforfølgning og eventuelt utvisningsvedtak fordi de forsvinner før dommen er rettskraftig. Det samme gjelder for norske borgere uten kjent oppholdssted. Dette er som regel enkle saker med et klart og oversiktlig bevisbilde.

Norge skal ikke være et fristed for kriminalitet, og regjeringen har derfor bevilget midler til et toårig prosjekt med hurtigbehandling for straffesaker i Oslo. Prosjektet hadde oppstart 1.september 2016 og er et samarbeid mellom politi, påtale, tingretten og lagmannsretten for å effektivisere straffesakskjeden.

Målet er å få lovbrytere raskere dømt og straffet, fortrinnsvis mens de fremdeles er under pågripelse, samt få utlendinger som begår straffbare handlinger raskere ut av landet. Raskere rettergang vil også hindre nye straffbare forhold. Domfellelse i Oslo tingrett skal skje for-trinnsvis innen 1-2 uker, mens lovbryteren fremdeles sitter pågrepet eller varetektsfengslet. Ved anke skal Borgarting lagmannsrett raskt avgjøre om saken skal tas opp til behandling. Domfelte skal sone straffen umiddelbart etter rettskraftig dom. I de tilfellene det er aktuelt, skal det raskt fattes utvisningsvedtak med etterfølgende retur.