Skriftlig spørsmål fra Peter Frølich (H) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:524 (2016-2017)
Innlevert: 18.01.2017
Sendt: 18.01.2017
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 25.01.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Peter Frølich (H)

Spørsmål

Peter Frølich (H): Er statsråden villig til å foreslå en lovendring slik at domstolene kan få adgang til å sjekke vandelen til tolker som benyttes i rettsvesenet, og eventuelt avskjære disse fra oppdraget dersom vandelen - etter rettens vurdering - gjør tolken uskikket?

Begrunnelse

Før jul kunne Dagbladet fortelle at flere tidligere straffedømte blir brukt som tolker i rettsvesenet. For at domstolen skal dømme riktig, er den avhengig av å stole på oversetteren. Tidligere straffedømte tolker kan ha bestemte holdninger, og være preget av tidligere erfaringer som innvirker på den jobben han eller hun skal gjøre. For at domstolene fortsatt skal ha høy tillit blant folk, bør tolker som hovedregel kunne vise til god vandel. Mange saker gjennomføres med tolk hvert år, og samfunnet er tjent med at tolkene opptrer profesjonelt og ikke tar side i saken.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Hver enkelt sektor har i dag ansvaret for å utvikle rutiner for bestilling, betaling og bruk av kvalifisert tolk. I dette inngår også å vurdere behovet for å stille særskilte krav til tolkene i sektoren. NOU 2014: 8 Tolking i offentlig sektor – et spørsmål om rettsikkerhet og likeverd foreslår i sin innstilling en lov om offentlige myndigheters ansvar for bruk av tolk (tolkeloven). Regjeringen har igangsatt et arbeid med sikte på egen tolkelov. Tolkeutvalget vurderer ikke spørsmålet om vandelskrav for tolker i offentlig sektor i sin innstilling, men det er naturlig å vurdere spørsmålet i det pågående lovarbeidet.

Praksis for bestilling av tolketjenester varierer mellom de ulike domstolene. I sin strategiske plan for 2014-2020 skriver Domstoladministrasjonen at den vil bidra til et tolketilbud i domstolene med kvalitet og god tilgjengelighet. I 2010 utarbeidet Domstoladministrasjonen, i samarbeid med domstolene, rapporten Bestilling og bruk av tolk – noen anbefalinger, som senere er revidert. Anbefalingene gjelder i hovedsak tiltak for kvalitetssikring, herunder når tolk bør bestilles, og selve gjennomføringen av tolkeoppdraget.

Oslo tingrett, der 25 prosent av alle sakene er med tolk, har egne rutiner for bestilling av tolker. Best kvalifisert tilgjengelig tolk skal alltid benyttes. 95 prosent av straffesakene med meddommere i Oslo tingrett ble utført av tolker med statsautorisasjon og/eller tolkeutdanning i 2015. Tallet er lavere i for eksempel fengslingssaker.

Jeg viser ellers til svar på spørsmål nr. 445 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein vedrørende tiltak for å sørge for at tolkene i justissektoren generelt, og i norske rettssaler spesielt, er kvalitetsmessig gode nok til å utføre tolking på en faglig forsvarlig måte.