Skriftlig spørsmål fra Marianne Aasen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:552 (2016-2017)
Innlevert: 20.01.2017
Sendt: 23.01.2017
Besvart: 01.02.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Marianne Aasen (A)

Spørsmål

Marianne Aasen (A): Mener helse- og omsorgsministeren at dette bør løses av myndighetene eller av idretten selv og hva vil han gjøre for å hindre at de som smører langrennsski eller oppholder seg i nærhetene ikke blir utsatt for giftig fluor fra skismurningen?

Begrunnelse

Bruk av skismøring med fluor eller fluorkarboner kan gi høye verdier av miljøgifter i blodet. Fluorforbindelser som hoper seg opp i kroppen blir værende i blodet i flere år, og kan sannsynligvis medvirke til utvikling av testikkel- og nyrekreft.

Profesjonelle skismørere både nasjonalt og internasjonalt bruker nå verneutstyr når de smører ski med slike preparater. Selv om alle andre som bruker eller er i nærheten av arbeid med fluorholdig skismøring og fluorpulver oppfordres til å gjøre det samme, er neppe dette tilfelle. Mange har egne smørerom, de bruker kanskje en garasje eller et telt når de smører for seg selv eller familiens aktive utøvere. Men verneutstyr er ikke like vanlig.

Det er ekstra viktig å passe på at barn og unge ikke utsettes for damp og støv fra fluorholdig skismøring, men det gjøres neppe nok for at dette ikke skjer.

Flere i skisportsmiljøet for barn og unge tar til orde for et forbud mot disse preparatene i skismurning. Det kan skje i idrettens egne organer knyttet til konkurransene, men det kan også skje ved at norske eller europeiske myndigheter iverksetter tiltak.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg deler representanten Marianne Aasen sin bekymring for helserisikoen forbundet med bruk av fluorholdig skismøring av langrennsski. Idrettsaktivitet skal være helsebringende – og for barn og unge utgjør idrettslig aktivitet en viktig del av en god oppvekst som legger grunnlag for god helse gjennom hele livet. Jeg mener det er viktig å forhindre at de som smører langrennsski eller oppholder seg i nærheten ikke blir utsatt for helseskadelig damp og støv i forbindelse med preparering og smøring av ski.

Fluorholdig skismøring brukes på grunn av sine egenskaper for å gi bedre gli, mindre ising og for sine gode vann- og smussavstøtende egenskaper. Produktene som kan inneholde varierende mengder fluorforbindelser er glidvoks, fluorpulver, flytende fluorglider, festevoks og klister. Fluorforbindelser i skismøring er perfluorkarbonater (PFK). Av de ulike PFK-forbindelsene er bekymringen særlig knyttet til perfluorkarboksylater som blant annet omfatter perfluoroktanat (PFOA) og perfluornonanoat (PFNO). De fluorholdige stoffene, spesielt perfluorkarboksylater, er en stoffgruppe hvor mange av enkeltstoffene brytes langsomt ned i kroppen. Eksponering for disse stoffene bør derfor reduseres så langt som det praktisk er mulig.

Jeg mener det er verdt å merke seg at de fleste skismøringsprodukter som benyttes av "vanlige" skigåere, ikke inneholder fluorforbindelser. Samtidig er det slik at mange ivrige skigåere – og foreldre, bruker kostbar fluorholdig skismøring nettopp på grunn av de gode vann- og smussavstøtende egenskaper disse produktene har. Blant utøvere på landslagsnivå brukes tilgjengelige fluorholdige produkter og preparering/smøring utføres av profesjonelle skismørere.

Helserisiko og mulige helseskader er knyttet til eksponeringen for fluorholdig forbindelser, og slik eksponering er størst under preparering og smøring av ski. Målinger fra smøreboder der profesjonelle skismørere arbeider, har påvist store mengder støv i luften, og i dette støvet har det vært målt høye konsentrasjoner av perfluorkaroksylater. Det er også vist at det kan være varierende konsentrasjoner av flyktige organiske forbindelser, inkludert fluorholdige gasser.

I følge Folkehelseinstituttet er det ikke kunnskapsgrunnlag for å gjøre en presis helserisikovurdering for ikke-profesjonelle skigåere når det gjelder eksponering for partikler, fluorholdige forbindelser og løsemidler i forbindelse med preparering/smøring av ski med fluorholdig smøring. Det er ikke usannsynlig at nivåene vil være i samme størrelsesorden som de man finner for de profesjonelle, men eksponeringen vil være mindre hyppig og kortere over tid. Det er derfor positivt at det allerede er i gang et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet om innsamling og analyse av stikkprøver av luftforurensning i smøreboder/smøretelt under noen større skirenn i inneværende skisesong. Samarbeidet omfatter også bedre grunnlag for å vurdere mulig helsefare ved privatpersoners bruk av fluorholdig skismøring, bl.a. gjennom en utvidet eksponeringsstudie for skisesongen 2017/2018. Dette vil gi informasjon om eksponering for, og opptak av, en del fluorholdige forbindelser for denne gruppen skismørere/skigåere, som vi altså ikke har i dag.

Fluorstoffet PFOA er en prioritert miljøgift og Norge har et mål om å stanse utslipp av stoffet innen 2020. Det er derfor svært positivt at PFOA etter forslag fra Norge og Tyskland nå blir forbudt i EU/EØS-området. Norge har hatt en nasjonal regulering av PFOA siden 2013, men forbudet som nå er vedtatt er enda strengere og mer omfattende enn det norske forbudet. Forbudet vil tre i kraft i 2020 og omfatter PFOA og et hundretalls andre stoffer som kan brytes ned til PFOA. Neste steg er å få på plass en global regulering av stoffet. EU-kommisjonen har derfor foreslått et globalt forbud mot PFOA under Stockholmkonvensjonen.

Siden vi får slike stoffer inn i landet via produktene vi kjøper, er internasjonale reguleringer, blant annet gjennom felleseuropeisk regelverk, det viktigste virkemiddelet. Det er mest effektivt og gir bredest virkning med enighet på tvers av flere land sammen. Det vedtatte forbudet viser også at Norge gjennom god og stor faglig innsats har gjennomslagskraft.

Når det gjelder kunnskapsformidling til befolkningen, gjør jeg oppmerksom på at Folkehelseinstituttet i samarbeid med Miljødirektoratet har laget en kunnskapsoppsummering av privatpersoners bruk av fluorholdig skismøring. Rapporten vil i løpet av de nærmeste dagene bli publisert på nettsidene til både Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet. I tillegg til omtale av hvilke ulike fluorforbindelser som finnes i skismøringsproduktene, hva man eksponeres for ved bruk av disse og mulige helseeffekter, gis anbefalinger om forebyggende tiltak og praktiske råd for skismørere. Dette er nyttig informasjon for enkeltpersoner, men det er også aktuell informasjon for idretten generelt, arrangører og skiklubber spesielt.

Det er viktig å forhindre at de som smører langrennsski eller oppholder seg i nærheten ikke blir utsatt for helseskadelig damp og støv i forbindelse med preparering og smøring av ski. Dette er et ansvar for myndighetene, men det er også viktig at idretten selv tar ansvar.